.jpg)
Reglene som forventes å snart bli vedtatt i EU rådet, stiller strenge krav til blant annet batterienes ytelse og sikkerhet, til innsamling, ombruk, materialgjenvinning, og det blir restriksjoner for bruk av farlige kjemikalier.
Vedtaket forventes å gjelde også i Norge, og skal legge rammene for å gjøre at batterier blir en del av den sirkulære økonomien og skaper nye arbeidsplasser, ifølge Miljødirektoratet.
– Det nye regelverket er veldig ambisiøst og unikt siden det tar for seg hele livsløpet for batterier, fra utvinning til ombruk og senere materialgjenvinning av viktige råvarer som kan brukes i nye produkter. Regelverket er godt nytt både for batteriindustrien og for forbrukerne som kan forvente mer bærekraftige og sikrere batterier med lengre levetid, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Bestemmelsene er en del av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi (CEAP) som EU-kommisjonen vedtok i mars 2020, og European Green Deal, EUs agenda for bærekraftig vekst.
– Gode muligheter for norsk næringsliv
I tillegg til miljøhensyn skal reglene også sikre tilgang til råvarer for europeisk og norsk næringsliv.
Når elbilbatterier skal byttes ut, blir det krav om at de enten skal ombrukes til nye formål eller materialgjenvinnes i anlegg som oppfyller kravene til materialgjenvinningsgrad.
Dette kommer til å bli en viktig næring, mener miljødirektoratet, som viser til at det foreløpig er etablert et avansert anlegg for materialgjenvinning av elbilbatterier i Fredrikstad. Det nye regelverket vil bidra til at materialer derfra kan brukes i nye elbilbatterier, slik at det blir lavere total miljøbelastning knyttet til batteriene.
Batterier er helt sentrale for det grønne skiftet. Det gjelder spesielt for å lykkes med elektrifisering av transportsektoren, men også til lagring av fornybar energi, skriver miljødepartementet på sine nettsider.
Det kommer krav om at mobiltelefonene og andre produkter skal designes slik at det blir enkelt å bytte batterier selv. Mange bytter telefon i dag når batterier er blitt dårlige. De nye reglene vil dermed gi slike produkter lengre levetid. I tillegg kommer det også strengere krav til batterienes effekt og varighet.
Skal gi mer åpenhet og informasjon
Batteriprodusentene får også krav om åpenhet rundt produksjon og råvareuttak i land både i og utenfor EU.
Råvarene til batteriene utvinnes i stor grad i fattige utviklingsland, som ikke har de samme kravene til miljø og arbeidsforhold som i Europa. Det nye regelverket skal derfor være med å sikre anstendige vilkår for arbeiderne som jobber med utvinning og produksjon.
Det skal også innføres QR-koder for batterier og «digitale produktpass» for batterier, som vil gjøre det lettere å få informasjon om miljø, reparasjoner, historikk med mer.
For å sikre materialgjenvinning av ressursene i batteriene skjerpes innsamlingsplikten for kasserte batterier. Miljødirektoratet har allerede fattet vedtak om innsamlingsplikt på 65 prosent for 2023, som er strengere enn EUs kommende minimumskrav. EUs krav er 45 prosent i 2023, 63 prosent i 2027 og 73 prosent i 2030, skriver direktoratet på nettsiden.
