Det har i mange år vært en negativ utvikling i frekvenskvaliteten i det nordiske kraftsystemet. Selv om den negative trenden ble brutt i 2014, er kvaliteten fremdeles på langt nær tilfredsstillende for Statnett.
Frekvensen er et mål på balansen i kraftsystemet. Om det er for mye kraftproduksjon sammenlignet med forbruk går frekvensen opp. Om produksjonen er for liten, går frekvensen ned. Statnett arbeider for å holde frekvensen så nært som mulig opp mot 50 hertz.
Svekker driftssikkerheten
Nye mellomlangsforbindelser vil forverre frekvenskvaliteten ytterligere om det ikke settes inn andre tiltak, advarer Statnett i et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat som Teknisk Ukeblad har sett.
Kraftflyten på utenlandskablene snus nemlig som oftest to ganger i døgnet. Det eksporteres gjerne kraft fra Norge om dagen, og importeres billig kraft fra kontinentet om natta. Dermed må de fleksible magasinkraftverkene i Norge redusere produksjonen om natta og øke den igjen om dagen.
Store endringer i kraftflyten kan ikke skje for raskt, siden dette vil svekke driftssikkerheten i kraftsystemet.
Med stor økning i kapasiteten på kraftforbindelsene mellom Norge og utlandet er det samtidig nødvendig å sørge for at flytendringene på kablene ikke tar for mange timer.
Les også: DNV GL: Nå kan det lønne seg med flytende havvind til oljeplattformer
Utglatting
For å kunne utnytte kapasiteten mest mulig effektivt, ønsker Statnett å utnytte hele timen til flytendring på kablene. For å gjøre dette er Statnett også avhengig av at kraftproduksjonen skrur produksjonen opp og ned på en mer hensiktsmessig og fleksibel måte.
I dag er både spotmarkedet og balansemarkedene delt opp i hele timer. Statnett skulle gjerne sett at de var delt inn i kvarter isteden, og skriver i brevet at de tror dette vil bli innført på lengre sikt.
I mellomtiden, for å avhjelpe situasjonen, vil Statnett i juni innføre en ordning med utglatting av store produksjonsendringer.
Løsningen gir Statnett mulighet til å tilpasse de store kraftprodusentenes produksjonsendringer bedre til kraftsystemets behov på en langt bedre måte enn i dag, opplyser seniorrådgiver Ingrid Helene Eivik i Statnett til Teknisk Ukeblad.
Les også: Dette er Eon-direktørens visjoner for fremtidens kraftmarked
Vanskelig planlegging
I dag er riktignok kraftprodusentene pålagt å levere inn kvartersplaner ved store produksjonsendringer. Formålet med dette er å få fordelt store produksjonsendringer over flere kvarter, i stedet for kun ved timeskiftet i en jafs. Men de gjeldene kravene har vist seg å ikke fungere etter hensikten.
– Aktørene kan ha utfordringer med å få til en god kvartersplan når de skal oppfylle kravet om energibalanse over timen. Og når kravene ikke gir klare føringer for volumfordeling, fører dette ofte til at planene ikke har god fordeling over timen, sier Eivik.
Det nye systemet for produksjonsglatting har Statnett laget i samarbeid med representanter for kraftprodusentene og de store kraftforbrukerne. Glattingen skal være et frivillig alternativ til å operere med kvartersplaner for produsenter som jevnlig har store produksjonsendringer.
Statnett vil bestille utglatting av produksjonsendringer fra produsentene basert på aktørenes timesplaner og analyser av kraftsystemets behov.
Produsentene vil vurdere bestillingen, og gi sin tilbakemelding til Statnett. Produsentene har fleksibilitet til å gjøre justeringer frem til 45 minutter før driftstimen.
Les også: – Solcellepanel kan gi livsfarlige støt og hindre redningsarbeid
Trenger fortsatt balansekraft
Løsningen vil redusere forutsigbare strukturelle ubalanser i kraftsystemet. Men Eivik understreker at glattingen ikke gjør balansemarkedene overflødige. Glattingen gjøres nemlig kun for å redusere de såkalte strukturelle ubalansene, altså ubalansene man kan forutse.
– Dette vil ikke erstatte bruken av reserver. Vi vil fremdeles trenge å kjøpe reserver i balansemarkedene for å håndtere hendelser i systemet og avvik i prognosene. Statnett forventer behov for økte reserver med flere mellomlandsforbindelser og mer fornybar og uforutsigbar kraftproduksjon, sier Eivik.
Kraftprodusentene får kompensert for de økte kostnadene glattingen fører med seg.
Les også:
– Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering
Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus
Plasserte Hardanger-master feil – tabben koster minst 15 mill.
