– Mens den gamle standarden bare tok hensyn til femårs-snølaster – de største snøbelastningene som kommer i løpet av en femårsperiode – tar den nye standarden hensyn til den verste snøbelastningen som statistisk sett kan komme i løpet av 50 år. Dette er i tråd med revideringene som kommer i EU, og resultatet er bedre sikkerhet, sier adm. direktør Guttorm Megård i NBR.
De nye kriteriene fører til at snølastene øker med cirka 50 prosent, men dette får liten betydning for tunge betongkonstruksjoner. For lettere bygg eller haller må dimensjonene på de enkelte bærende konstruksjoner økes. Dermed reduseres behovet for å måke takene.
Diskusjonen om hvor nødvendig denne økningen var, forstummet under årets snøvinter da flere tak brøt sammen.
Millionbesparelser
NBR kommer også med en jordskjelvstandard i år.
De fleste har glemt det relativt kraftige jordskjelvet i Oslo i 1904. Plattformene i Nordsjøen er i årevis dimensjonert også med tanke på jordskjelv. Nå vil det i tillegg bli aktuelt for flere byggverk på fastlandet; rørledninger, petrokjemiske anlegg på land og visse andre bygninger.
Da NS 3420 kom ut i revidert form i fjor, hadde NBR arbeidet med den i åtte år og lagt ned 20 årsverk. I tillegg hadde industrien brukt ti årsverk. Dette er standarden for beskrivelser innen bygg og anlegg – slik at det er mulig å gi anbud på pris og deretter utføre selve byggingen etter byggherrens krav. Den refererer hele tiden til de standardene plan- og bygningsloven er avhengig av.
I alt er det 1800 standarder i NBR-systemet. Ikke alle vises til i 3420, men flere hundre. – Det er ikke lett å forholde seg til 1800 standarder. Men heldigvis arbeider den enkelte aktør oftest i en mindre sektor der antallet er mye mindre og dermed overkommelig, sier Megård.
NS 3420 skaper ryddighet i en bransje med svær omsetning – i Norge bygges det årlig for rundt 100 milliarder kroner. Kontrakter og bestillinger blir ryddige med denne standarden. Antall rettssaker blir redusert – selv om det krangles en god del i Norge på dette området. – Dermed rasjonaliseres byggeprosessen med hundretalls millioner kroner årlig, mener Megård.
Risikoanalyser
NBR arbeider mye med sikkerhet. NS 3901 om risikoanalyse av brann i byggverk har fått flere veiledninger; én om brann i byggverk og én om brann i veitunneler. I løpet av 2000 kommer også en risikoanalyse av brann i togtunneler. De to sistnevnte analyserer hva som kan brenne; hvordan, hvorfor, hvor og når. Før denne standarden og veiledningene ble utgitt, var det bare noen generelle standarder for risikoanalyser bransjen hadde å hjelpe seg med. Nå blir det mulig å analysere og sette inn tiltak og foreta bedre analyser på planleggingsstadiet. Dermed kan vi vurdere og ta stilling til hvilke tiltak som skal settes inn i slike anlegg – ut fra tanken at det er visse hendelser vi ikke kan akseptere. Et eksempel er hotellbranner som den vi hadde i Caledonien Hotell i Kristansand, der 14 mennesker mistet livet. Det må være lite sannsynlig at slikt skjer. Det samme gjelder brannulykker i tunneler på linje med den i Mont Blanc-tunnelen 24. mars i fjor.
Hva skjer dersom et tog tar fyr inne i en tunnel og noen i panikk drar i nødbremsen? Hvis ikke lokføreren har mulighet til å overstyre en slik blokkering, blir det umulig å komme ut og bort fra brannen. Det vil stå noen vurderinger også om dette i NS 3901 – risikoanalyse av brann i togtunneler, når den kommer i år.
