Enkle å lage og fly, men vanskelige å oppdage.
Små droner som hvem som helst kan kjøpe for noen få tusenlapper, kan utgjøre en trussel selv for høyteknologiske militærstyrker.
Derfor jobbes det naturligvis hardt i forsvarsindustrien med å utvikle effektive mottiltak.
Et av de ferskeste systemene er lansert av Finmeccanica og kalles Falcon Shield.
- Børster støvet av 20 år gammelt konsept: Droner med laserkanoner er USAs nye forsvarssystem
Skal kunne kapre dronen
Eksakt hvordan Falcon Shield fungerer, forklares kun på et overordnet nivå. Det kommer fram at det er snakk om å benytte teknologi som selskapet allerede leverer til en rekke forskjellige kampsystemer, og integrere dette i et nytt dronevern.
Radarer, EO/IR-kamera, mikrofoner og andre sensorer skal kan kunne oppdage, identifisere og spore dronen og dens bakkestasjon.
Deretter kan luftfarkosten skytes ned. Men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig ettersom det for eksempel kan medføre risiko for skade på omgivelser og folk.
Droneskjoldet har integrert selskapets allerede eksisterende systemer for elektronisk krigføring og skal ifølge produsenten være i stand til å ta kontrollen over dronen og sette den ned på bakken.
Falcon Shield ble først presentert i London i fjor høst, og ifølge Breaking Defense har Finmeccanica planer om å demonstrere kontra-uav-systemet i England på en britisk-amerikansk øvelse nå i april.
Teknologien er utviklet av det som tidligere var det italienske industrikonglomeratets datterselskap Selex ES, hvis virksomhet fra nyttår ble fordelt på Finmeccanicas nyopprettede divisjoner.
- Selex ES leverer også den innovative aesa-radaren som sitter under buken på norske AW101: Åtte kilometer kabler er på plass i Norges nye redningshelikopter
Kollisjon i Norge
Det har vært noen «hva om»-episoder med droner de siste årene, der særlig to fikk mye oppmerksomhet:
Under den tyske valgkampen i 2013 krasjlandet en minidrone et par meter fra forbundskansler Angela Merkel.
Hennes eneste beskyttelse var en livvakt som plukket opp dronen etter at den hadde havarert.
I januar for ett år siden krasjlandet en drone like ved Det hvite hus i Washington, DC.
Ingen av disse hendelsene var terrorhandlinger. I USA viste det seg å være en uheldig statsansatt som mistet kontrollen over den lånte dronen.
Her til lands kolliderte et småfly med en drone i lufta nord for Hvasser i Tjøme kommune 30. august i fjor.
- Forsvaret tester: Dette kan bli Norges nye militærdroner
Laserluftvern
Én ting er de tankeløse som forstyrrer luftfarten. Men droner kan selvsagt også brukes til mer ondsinnede formål.
Enten de bærer på sprengstoff, som den Phantom-lignende dronen gjør i videoen, eller de brukes til rekognosering for selvmordsbombere på bakken.
Som en asymmetrisk trussel er det lett å trekke paralleller til hvordan nedgravde, improviserte eksplosiver (kjent som IED) har skapt problemer for ellers teknologisk overlegne styrker.
– Dronene kan hvem som helst kan kjøpe på nettet. Det er lett å utruste dem med eksplosiver og det finnes ingen effektiv måte å stoppe dem på, sa Markus Martinstetter fra MBDA under Paris airshow i fjor sommer.
Der presenterte den europeiske missilprodusenten et eksempel på det en rekke av de største våpenindustriselskapene peker ut som det mest akutelle forsvarssystemet, nemlig laserbasert luftvern.
- Blant de beste og minste: Her tar Forsvaret i bruk sine nye Black Hornet-droner
Tilpasset virkning
Den tyske avdelingen av konsernet la fram resultater fra de siste testene av sitt autonome og mobile 100 kW laserluftvern som er kapabelt til å spore opp, målbelyse og ødelegge smådroner i løpet av sekunder.
Laser har en fordel framfor konvensjonell ammunisjon ved at man kan oppnå øyeblikelig og «tilpasset» virkning i målet ved å justere effekten og belysningstiden.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, utvikles det mange tilsvarende nærforsvarssystemer mot såkalt C-RAM («counter rocket artillery mortar»), herunder også de mindre dronene.
High Energy Laser Mobile Demonstrator fra Boeing er et lastebilmontert luftvern som tar sikte på tilsvarende lasereffekt som MBDA, 100 kW.
Blant andre selskaper som jobber med teknologien er Raytheon og Lockheed Martin i USA og Rheinmetall i Tyskland.
