Kappløpet står mellom «gode, gamle» NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA. Men i motsetning til den kalde krigens rivalisering i rommet mellom USA og Sovjet, er det verken frykt eller mistenksomhet som ligger bak dette kappløpet, bare nysgjerrighet og prestisje.
Tidenes oppdagelse
Svært mange romforskere tror det kan ha vært, eller fortsatt er, liv på Mars. Nå satser både NASA og ESA store ressurser på å finne ut av det. Det første sikre funnet av liv utenfor Jorden vil være tidenes vitenskapelige oppdagelse.
Prestisjen vil være enorm for vitenskapsfolkene som kan fortelle resten av verden at «Vi er ikke alene». Et eventuelt funn, selv av enkle mikrober, vil ha store implikasjoner for filosofi, religion, og selvfølgelig for astronomien. Det vil bli økt fokus på å finne liv andre steder, kanskje til og med intelligent liv.
NASA drar først
Allerede om to år sender amerikanerne et lite laboratorium på hjul til Mars. Mars Science Laboratory. Det ankommer den røde planet i oktober 2010 og er et kjøretøy dobbelt så langt som NASA-roverne Opportunity og Spirit som kjører der oppe nå.
Mars Science Laboratory kommer også til å bli tre ganger så tungt som dagens rovere. Det er fordi den har med seg et laboratorium for å analysere jord- og steinprøver, for å lete etter organiske komponenter som kan ha gitt grunnlag for tidligere eller nåværende mikrobiologisk liv.
NASA har gjort lignende undersøkelser på Mars før, med Mars Viking Lander i 1976, men utstyret som sendes opp om to år, har en helt annen følsomhet enn datidens apparater.
ESA med vidunderapparat
ESA kommer til Mars en god stund etter NASA. Først i 2013 skytes ExoMars opp. Til gjengjeld drar den med teknologi som er så avansert at om det finnes biologiske spor der den leter, så vil den oppdage dem.
ExoMars blir utstyrt med en drill som kan bore etter prøver to meter ned i bakken. Det er en enorm fordel, ettersom spor etter liv snart vil forvitre på den tørre, kalde og strålingsutsatte overflaten på Mars.
Det mest spennende med ExoMars er imidlertid apparatet den har med for å analysere prøvene. Apparatet heter Urey, og er en million ganger mer følsomt enn tidligere instrumenter. Ikke bare kan det finne utenkelig små spor av organiske forbindelser, det kan også avgjøre om de er produsert av noe levende eller ikke.
Svar innen ti år?
Før det er gått ti år, vil vi med andre ord vite om NASA eller ESA har lyktes med å finne liv, eller spor etter liv, på den røde planet. Etter funn av flytende vann på Mars i 2006 og oppdagelsen av så mye is på sydpolen at det kan dekke planeten i et 11 meter dypt vannlag, er forskerne mer optimistiske enn noen gang.
Skulle ingen av de to romferdene lykkes, vil det bare bety at jakten fortsetter. I vårt solsystem er det flere andre steder der betingelsen for liv kan være til stede. Og i vår hjemlige galakse Melkeveien finnes det noe sånt som 100 milliarder stjerner, altså andre solsystemer. ESA sier rett ut at «... få vitenskapsmenn tror at Jorden er det eneste stedet der liv finnes.» Et avgjørende svar på spørsmålet trenger ikke være langt unna.
(©NTB)
