President Barack Obama håper at Representantenes hus i Kongressen sier ja til klimaloven Waxman-Markey under avstemningen i dag.
Under en pressekonferanse denne uken bad Obama tvilende demokrater fra jordbruksstater om å godta lovframlegget, som vil innføre et tak på utslippene og et nasjonalt CO2-kvotesystem.
Det vil begrense avhengigheten av utenlandske olje og kutte CO2-utslippene, framhevet presidenten.
USA stritter imot
Men USA motsetter seg fremdeles en streng ny internasjonal klimaavtale, 12 år etter at de sa nei til å skrive under Kyotoprotokollen.
Den nye amerikanske loven vil sette et krav om at USAs CO2-utslipp i 2020 skal være 17 prosent mindre enn i 2005. Det tilsvarer omtrent 5 prosent kutt fra 1990-nivå.
Til sammenligning vil Norge og EU kutte hele 30 prosent fra 1990-nivå. FNs klimapanel mener det må kuttes 25-40 prosent for å unngå at kloden skal bli mer enn to grader varmere i gjennomsnitt, med alle følgene det kan få.
– Ikke nødvendig
– 40 prosent under 1990-nivå er etter vår vurdering ikke nødvendig og heller ikke mulig med vårt utgangspunkt, sa USAs klimautsending Todd Stern ifølge AFP under et møte i Mexico der landene med størst CO2-utslipp møttes.
Dermed bekreftet han det mange gikk ut ifra, nemlig at USA blir et av de største hindrene for en streng avtale i København i desember.
Partiet Høyre åpner for USA-boikott: Les saken her
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Støtte til jordbruksstater
Republikanere har fremhevet at den nye loven vil koste den amerikanske økonomien dyrt, men Obama mener at det er forurenserne som må betale for CO2-kuttene.
Demokratene skal ha fått til en avtale om støtte til jordbruksstater, og dermed sikret at loven går gjennom i representanthuset. I så fall skal den videre til senatet.
Selv om loven får kritikk fra miljøvernere for å være utvannet, er det trolig en styrke for USA hvis loven er på plass før forhandlingene i København.
Russland skaper harme
Også Russland ses på som et hinder av dem som ønsker store krav om CO2-kutt i en ny internasjonal klimaavtale. Russland har verdens tredje største CO2-utslipp etter Kina og USA.
Russlands president Dmitri Medvedev sier at Russland kan slippe ut mye mer CO2 enn de gjør nå. Russland hadde mye høyere utslipp i 1990 enn de har nå, og Kyoto-avtalen bruker 1990-nivåene som utgangspunkt for kutt. Presidenten sier at Russland skal kutte utslippene med 10-15 prosent fra 1990-nivå.
Dette er likevel ikke noe hinder for at Russland kan øke sine utslipp med opptil 36 prosent fram mot 2020, sa presidenten i en TV-tale denne uken, og høstet sterk kritikk fra russiske WWF.