President Barack Obama håper at Representantenes hus i Kongressen sier ja til klimaloven Waxman-Markey under avstemningen i dag.
Under en pressekonferanse denne uken bad Obama tvilende demokrater fra jordbruksstater om å godta lovframlegget, som vil innføre et tak på utslippene og et nasjonalt CO2-kvotesystem.
Det vil begrense avhengigheten av utenlandske olje og kutte CO2-utslippene, framhevet presidenten.
USA stritter imot
Men USA motsetter seg fremdeles en streng ny internasjonal klimaavtale, 12 år etter at de sa nei til å skrive under Kyotoprotokollen.
Den nye amerikanske loven vil sette et krav om at USAs CO2-utslipp i 2020 skal være 17 prosent mindre enn i 2005. Det tilsvarer omtrent 5 prosent kutt fra 1990-nivå.
Til sammenligning vil Norge og EU kutte hele 30 prosent fra 1990-nivå. FNs klimapanel mener det må kuttes 25-40 prosent for å unngå at kloden skal bli mer enn to grader varmere i gjennomsnitt, med alle følgene det kan få.
– Ikke nødvendig
– 40 prosent under 1990-nivå er etter vår vurdering ikke nødvendig og heller ikke mulig med vårt utgangspunkt, sa USAs klimautsending Todd Stern ifølge AFP under et møte i Mexico der landene med størst CO2-utslipp møttes.
Dermed bekreftet han det mange gikk ut ifra, nemlig at USA blir et av de største hindrene for en streng avtale i København i desember.
Partiet Høyre åpner for USA-boikott: Les saken her
Støtte til jordbruksstater
Republikanere har fremhevet at den nye loven vil koste den amerikanske økonomien dyrt, men Obama mener at det er forurenserne som må betale for CO2-kuttene.
Demokratene skal ha fått til en avtale om støtte til jordbruksstater, og dermed sikret at loven går gjennom i representanthuset. I så fall skal den videre til senatet.
Selv om loven får kritikk fra miljøvernere for å være utvannet, er det trolig en styrke for USA hvis loven er på plass før forhandlingene i København.
Russland skaper harme
Også Russland ses på som et hinder av dem som ønsker store krav om CO2-kutt i en ny internasjonal klimaavtale. Russland har verdens tredje største CO2-utslipp etter Kina og USA.
Russlands president Dmitri Medvedev sier at Russland kan slippe ut mye mer CO2 enn de gjør nå. Russland hadde mye høyere utslipp i 1990 enn de har nå, og Kyoto-avtalen bruker 1990-nivåene som utgangspunkt for kutt. Presidenten sier at Russland skal kutte utslippene med 10-15 prosent fra 1990-nivå.
Dette er likevel ikke noe hinder for at Russland kan øke sine utslipp med opptil 36 prosent fram mot 2020, sa presidenten i en TV-tale denne uken, og høstet sterk kritikk fra russiske WWF.
