STAVANGER: – Beslutninger om feltutbygginger kan ikke basere seg på dagens lønnsomhet og dagens oljepris. Det må sees i et lengre perspektiv, for hele feltets levetid. Slik avsluttet oljedirektør Bente Nyland sin presentasjon av Sokkelåret 2015.
Etter å ha gjort rede for tingenes tilstand på norsk sokkel i året som gikk, er konklusjonen at de fleste pilene peker nedover de nærmeste årene.
Blant de største bekymringene til Oljedirektoratet (OD) er likevel effekten av dagens oljepris på tidskritiske prosjekter. Prosjekter som krever en snarlig investeringsbeslutning, for at det i det hele tatt skal være mulig å bygge dem ut.
– Det er noen utviklingstrekk som gir utfordringer. Vi ser at selskapsatferden er mer kortsiktig, at de er mer opptatt av kostnader og budsjettbalanse. Men vi venter at det fortsatt tas langsiktige beslutninger. Vi aksepterer ikke skumming av fløten, formanet Nyland.
- Har jobbet med teknologien i 10 år: Har jobbet med teknologien i 10 år - nå lykkes endelig gründerne
Tidskritisk
OD ser at oljeselskapene skyver på beslutninger, og direktøren viser til at flere feltutbygginger ble utsatt i fjor og året før på grunn av lønnsomhet, som Tommeliten og Vette (tidligere Bream).
Det som bekymrer Nyland mest av alt er at noen av disse utbyggingene er avhengige av å knytte seg opp mot et eksisterende felt og infrastruktur for at de skal være lønnsomme. Dette er ofte tidskritiske prosesser fordi produksjonen må starte opp før moderplattformen tas ut av drift.
Trestakk i Norskehavet har vært blant de utsatte feltutbyggingene som har vært problematiske for OD å svelge, og hvor OD også har pushet på for å få fremgang. I går kom meldingen om at Statoil likevel vil videre med prosjektet, som i fjor ble utsatt på grunn av manglende lønnsomhet.
Dette er et tidskritisk prosjekt fordi det skal knyttes opp mot produksjonsskipet Åsgard A.
– At det skal leveres en utbyggingsplan i løpet av 2016 er dermed svært gode nyheter. Dette var et av de mest tidskritiske funnene, som nå blir ivaretatt, sier Nyland til Teknisk Ukeblad.
– Beslutning må komme i år
Snorre 2040 havner i samme kategori. Nyland er klinkende klar på hva slags krav hun stiller til partnerne på feltet.
– Beslutning om viderføring må komme i 2016. Dette er et felt som er i samme størrelsesorden som Goliat. Men jo mer tid som går før det bygges ut, jo mindre blir verdien i feltet, fordi det ikke lenger er mulig å få verdien i utbyggingsløsningen til å matche ressursgrunnlaget. Så dette er et prosjekt som handler om tid, understreker hun.
Dersom investeringsbeslutningen lar vente på seg er det eventuelt Olje- og energidepartementet som har sanksjonsmuligheter.
De fleste av de tidskritiske funnene ligger i Norskehavet, fordi de eventuelt vil knyttes til eksisterende felt her som Njord, Draugen og Kristin.
- Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
Samarbeids-utfordringer
En annen utfordring for flere av disse feltene er samarbeid på tvers av lisenser og partnergrupper. Som oftest er det en ulik eierstruktur i de eksisterende feltene og funnene som er ønsket knyttet til.
.png){kind=logo}
– Dette er tunge, kommersielle prosesser, med mange ulike aktører med ulike incentiver og strategier som gjør det krevende, og som er med på å forsinke prosessen. Og det er utfordringer som dukker opp stadig oftere. Før hadde vi større enkeltprosjekter, med klart definerte partnergrupper, mens det i dag er flere mindre funn som krever eksisterende infrastruktur for å være kommersielle, påpeker Nyland.
Snorre 2040 er blant disse prosjektene. Det samme er Zidane-feltet som er avhengig av å få plass på Heidrun. Utbyggingsplanene ble utsatt i 2014, nettopp fordi det ikke ble enighet mellom partene som må samarbeide for å få til en lønnsom utbygging.
Denne saken har vært til megling i Olje- og energidepartementet, og er sendt tilbake til partene for nye forhandlinger.
Pil og bue vil også være et eksempel på denne typen felt, dersom de går for en løsning hvor de knyttes opp mot en eksisterende plattform, enten Draugen eller Njord.
– Samtidig har vi jo eksempler på at samordning er mulig, som Maria-feltet. Vi er veldig fornøyd med at rettighetshaverne ble enige her, slik at feltet nå kan bli bygget ut, sier Nyland.
Ser noen få PUD-kandidater
Oljedirektoratet er forsiktige med å si hvilke felt de forventer utbyggingsplaner for i år. Den lave oljeprisen skaper usikkerhet, og selv ikke for Trestakk, som Statoil har sagt de skal plan for i løpet av 2016, vil de ikke utelukke at det kan komme endringer.
– Vi ser noen få kandidater hvor vi tror det kan komme plan for utbygging og drift (PUD) i 2016. Men i dagens omgivelser – med den betydelige usikkerheten som råder – ønsker vi ikke å navngi disse kandidatene eller selskapene som eventuelt beslutter å fremme disse utbyggingene, opplyser Bjørn Rasen i OD.
Nyland legger til at de av erfaring vet at nye utbygginger og leting er det som blir skjøvet på, når det er lav oljepris.
– Vi så i fjor at det var mange utbyggingsbeslutninger som ble utsatt, og det er ikke sikkert grunnlaget er blitt noe bedre i år. Mange av selskapene som valgte å utsette gjorde jo nettopp det fordi de så at det var mulig å ta ned kostnadene, påpeker hun.
Kutteffekter
Dersom oljeprisen forblir lav tror oljedirektøren at det kommer til å få stor innflytelse på investeringsprofilen og etter hvert produksjonen.
Samtidig jobber industrien hardt med å kutte kostnader og effektivisere, slik at også feltutbygginger kan bli billigere. Statoils beslutning om å bygge ut Trestakk likevel, er et resultat av at de har klart å få ned kostnadene med hele 30 prosent.
– Det er nettopp det vi håper at vil skje, og vi tror at flere utbygginger kan bli en effekt av at vi får ned kostnadene, sier Nyland.
OD ser at de kuttene som bransjen nå går gjennom har effekt. Direktoratet har blant annet sett på kostnadene til fire spesifikke havbunnsutbygginger. Fra 2014 til 2015 sank kostnadene for disse med 20 prosent.
– Det er helt klart at det er veldig bra på bare ett år. Dette er i tillegg kostnadskutt som ikke handler om bemanning, men om å tenke annerledes, bruke mer lagervarer og så videre. Det viser at det går, og kan du få kostnadene ned 10-20 prosent til så er det klart at dette vil gjøre en forskjell, understreker hun.
