Oljedirektoratet (OD) anslår at omkring halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel nå er produsert og levert. Av den gjenværende halvpart befinner femti prosent seg i felt og funn. Det vil si at nærmere en fjerdedel av ressursene på sokkelen fortsatt gjenstår å bli funnet – og halvparten av dette er trolig gass.
Og det er i Barentshavet potensialet for funn er størst, hvor det anslås at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge. Halvparten ligger i Barentshavet Nord, som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, med resten i åpnede områdene i Barentshavet Sør.
Men OD mener det er ett stort hinder for oljeselskapene. De har ingen steder å gjøre av gassen de finner.
– I Barentshavet gir manglende muligheter for eksport begrenset interesse for å lete etter gass, sier Kjersti Dahle Grov, fungerende direktør for teknologi, analyser og sameksistens i OD, i presentasjonen av Ressursrapporten for 2022.
Ingen rørledninger
I dag finnes det begrensede muligheter for eksport av gassen. Hammerfest LNG er det neste anlegget som tar imot gass fra Barentshavet, og her er kapasiteten fylt opp med gass fra Snøhvit-feltet i mange år fremover.
Andre operatør på under to år trekker seg fra norsk CO2-lager
Det finnes heller ingen rørledninger fra de nordligste havområdene på sokkelen.
– I dag er dette en flaskehals for Barentshavet, sier Thomas Djønne, rådgiver i Gassco, i en debatt etter rapportpresentasjonen.
– Uten større eksportkapasitet er både påvist og uoppdaget gass i Barentshavet av mindre interesse. I tillegg blir det mer krevende å bygge ut oljefelt med assosiert gass. Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet, skriver OD.
I dag er det kun Snøhvit-feltet som produserer gass fra Barentshavet. Dersom Wisting-feltet blir bygget ut vil gassen herfra produseres, men trolig først når det er kapasitet i LNG-anlegget på Melkøya. For gassen på Goliat ser de fortsatt etter lønnsomme måter å produsere den på.
Flere selskaper har dessuten allerede meldt om at de trapper ned innsatsen i Barentshavet, spesielt i de områdene hvor det i dag ikke finnes infrastruktur. Blant annet er alle de ti omstridte lisensene fra 23. konsesjonsrunde levert tilbake til norske myndigheter.
– Lønnsomt
Oljedirektoratet viser til at rørledningen Polarled har bidratt til større interesse for å lete etter gass i Norskehavet. For å få til lignende infrastruktur helt nord på sokkelen blir det nødvendig å samordne ressurser, trekker Grov fram.
Hun viser til studier OD og Gassco gjennomførte i 2020, som konkluderer med det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra havområdet gjennom en ny gassrørledning.
Hun trekkes også frem at energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet har økt det siste året.
– Norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU, og kan brukes til å balansere variable fornybare kilder som sol og vind. Påvises det mer, kan gass på sikt også brukes til å produsere tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen. Dette kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling, sier Grov.
Blå ammoniakk
En alternativ løsning for gassen i Barentshavet er nettopp blå hydrogen og ammoniakk. Horisont Energi, med Equinor og Vår Energi på laget, planlegger et anlegg for produksjon av ammoniakk fra gass, med CO2-fangst og -lagring, i Finnmark.
Her ser de for seg å bruke gass både fra Snøhvit-feltet og Goliat-feltet. Sistnevnte produserer i dag kun olje, og har lenge lett etter en løsning som kan gjøre det lønnsomt å produsere gassen fra feltet.
Øystein Bergsvik i Equinor deltok også i debatten, og trekker her frem muligheten for at gass fra Barentshavet på sikt kan brukes til ammoniakkproduksjon, dersom fabrikken realiseres.
De er dessuten tildelt lisens for å etablere et CO2-lager i Barentshavet, som har fått navnet Polaris, hvor de planlegger å lagre CO2-en fra ammoniakkproduksjonen, slik at den blir utslippsfri.
Tord Lien om gassrør til Barentshavet: Gambling med skattepenger
