ENERGI

Også oljebransjen må få klimakrav

Det skjer lite med utslippskuttene som trengs for å klare omstillingen aktørene på ONS må være en del av, skriver Stig Schjølset i dette debattinnlegget.

Equinor har gått i bresjen ved å stille krav til offshorerederiene for at de skal  velge mer energi- og drivstoffgjerrige løsninger. Først var det  dual fuel med naturgass (LNG) og deretter batterihybride skip. Nå kommer krav til lav- og nullutslipp i form av ammoniakk i neste anbud. Her er det LNG-devne PSV-skipet Rem Eir ved Gullfaks C i juni 2023.
Equinor har gått i bresjen ved å stille krav til offshorerederiene for at de skal velge mer energi- og drivstoffgjerrige løsninger. Først var det dual fuel med naturgass (LNG) og deretter batterihybride skip. Nå kommer krav til lav- og nullutslipp i form av ammoniakk i neste anbud. Her er det LNG-devne PSV-skipet Rem Eir ved Gullfaks C i juni 2023. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Stig Schjølset, fungerende daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO
29. aug. 2024 - 16:15

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Nylig var sentrale næringslivsledere og politikere vært samlet på ONS i Stavanger. Konferansen har gått bort fra navnet «Oljemessa» og markedsfører seg som en ledende energikonferanse som skal drive fram den nye energifremtiden. Men konferansen domineres selvsagt av offshorenæringen. Og mens pengene renner inn med rekordtrøkk i «oljå», skjer lite med utslippskuttene som trengs for å klare omstillingen aktørene på ONS må være en del av. Et av svarene på hvordan utslippene skal kuttes på norsk sokkel, ligger i et etterlengtet klimakrav til offshorefartøy.

Skaper usikkerhet

Stig Schjølset, fungerende daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Stig Schjølset, fungerende daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Regjeringen har i flere omganger forpliktet seg til å innføre utslippskrav til fartøy som seiler på oppdrag for norsk offshorenæring. I sin klimaplan har regjeringen sagt at krav om lavutslipp skal innføres fra 2025 og krav om nullutslipp fra 2029. Problemet er at regjeringen ennå ikke har lagt fram et forslag til hvordan kravet skal utformes. For aktørene i bransjen gir det stor usikkerhet, og for regjeringen er tiden for å innfri sine egne mål i ferd med å renne ut.

Det er synd, fordi klimakravet er en god idé. Offshorefartøy er den største forurenseren i innenriks sjøfart, og utslippskutt her er avgjørende for at sjøfarten skal nå målet om å halvere utslippene innen 2030. Et krav vil også skape forutsigbarhet for den grønne omstillingen av offshoreflåten og for aktørene som skal bidra  med infrastruktur og teknologiutvikling til det grønne skiftet.

MS Baronessen til kai på Aker Brygge i Oslo. To store batteripakker står på dekk. De skal byttes ut med robot som stå på land. Et fulladet batteri hentes fra kai etter at det som er utladet er løftet av.
Les også

Regjeringen: Holder fast på at vi trenger ny teknologi

Lær av Statens vegvesen

Men arbeidet med klimakrav har vist seg å være vanskelig. Sjøfarten er en internasjonal bransje. Et krav som utformes feil, kan ende opp med å ramme kun norske skip og skape en uheldig konkurransesituasjon mot utenlandske aktører. Dette skaper krøll for regjeringen, som trenger et krav som styrker den maritime klyngen, samtidig som det kutter klimagassutslipp.

Løsningen kan ligge i et allerede kjent spor, nemlig at transportkjøper etterspør grønne løsninger. For det fungerer! Klimakrav fra Statens vegvesen og fylkeskommuner har resultert i nesten 100 elektriske ferger og båter på ulike samband i Norge. Klimakrav via etterspørsel er så effektivt at regjeringen har bestemt at klima og miljø skal vektes med minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Disse gode erfaringene må regjeringen lære av. 

For offshorefartøy innebærer dette å gi aktørene som opererer på norsk sokkel et krav om å kutte utslipp fra sine offshore maritime operasjoner, uavhengig av hva de kjøper og hvem de kjøper av. Fleksibilitet kan skapes ved at kravet settes på flåtenivå, ikke for hvert enkelt fartøy. Da blir det opp til Equinor og de andre operatørene på sokkelen å innfri kravet gjennom operasjonelle tiltak, energieffektivisering eller bruk av fornybare drivstoff.

Corvus Energy åpnet en robotisert fabrikk i Bergen i 2019. Kapasiteten er i ferd med å sprenges. Det kan bli aktuelt å bygge ny fabrikk. Nullutslippskrav fra 2026 ville gjort beslutningen enklere.
Les også

Corvus Energy utsetter ny batterifabrikk

Kun nullutslippsfartøy

Aktørene kan starte med de letteste og billigste utslippskuttene, samtidig som det kommer et tydelig signal om at framover er det nullutslippsfartøy som gjelder. Dette vil drive frem en omstilling til bruk av utslippsfrie drivstoff, samtidig som vi på kort sikt vil kutte utslippene fra den eksisterende flåten.

Utover kostnadseffektive utslippskutt og etterlengtet forutsigbarhet for offshoreaktørene, har et klimakrav som legges på transportkjøper overføringspotensial til havvind og havbruk. En ny grønn havvindnæring bør også bygges opp med utslippsfri transport.

Klimakrav kan stilles allerede ved utlysning av konsesjoner. Regjeringen har også  varslet at den vil innføre klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen. Det kravet kan også legges på de som kjøper transporttjenestene, altså oppdrettsselskapene. Dersom petroleum-, havvind- og havbruksnæringen etterspør utslippsfrie maritime løsninger, får vi samlet en større etterspørsel etter de løsningene og den infrastrukturen vi trenger for grønn omstilling langs hele kysten.

Lønnsomheten i olje- og gassnæringen, den teknologiske utviklingen mot nullutslippsløsninger i maritim sektor og behovet for utslippskutt, gjør at det nå er mulig å rulle ut lav- og nullutslippsløsninger på fartøyene i olje- og gassnæringen. Ved å legge kravet på operatørene, blir det også fleksibilitet i gjennomføringen. Det eneste som gjenstår da, er at regjeringen klarer å stå ved sine egne ambisjoner, og setter fart i arbeidet med å innføre krav om lavutslipp i løpet av 2025.

Elsie Caspersen, fagansvarlig for maritim i miljøorganisasjonen Zero Norge, finne få lyspunkter i budsjettforliket mellom SV og regjeringen.
Les også

Maritim næring: Kjenner igjen lite fra SVs alternative budsjett

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.