UTALLIGE PRODUKSJONSBEDRIFTER HAR investert store pengesummer i såkalte ERP-systemer; IT-systemer som støtter økonomi- og forretningsprosessene i en bedrift. Disse systemene kan ha en prislapp fra noen millioner til over en milliard kroner. Ikke alle investeringene har vært like vellykkede.
At bedriftenes automatiserings- og prosessdatasystemer ikke omfattes av den samme investeringsinteressen, er bemerkelsesverdig. Det er nemlig disse systemene som styrer og støtter den reelle verdiskapingen i en produksjonsbedrift. Større oppmerksomhet på dette feltet kan snu utviklingen fra fiasko til suksess for mange norske produksjonsbedrifter.
Kvalitet stadig viktigere
Prosessindustrien og den stykkproduserende industrien stilles overfor større krav til ytelse enn noensinne. Kravene er blant annet skapt av økt konkurranse, som igjen er skapt av fri flyt av kapital, varer og informasjon - uavhengig av avstander og landegrenser. Viktige konkurransefaktorer er pris, leveringsdyktighet og produsert kvalitet. Sistnevnte er i ferd med å bli en av de aller viktigste konkurransefremmende faktorene.
Et annet trekk ved moderne produksjon er økende variasjon i kvaliteter og typer som produseres. Det krever hyppige prosessomstillinger og skjerper kravene til planlegging og logistikk. I tillegg stiger lønninger og energipriser. Mange produsenter må velge mellom å øke ytelse, effektivitet og konkurranseevne, flytte produksjonen til land med billigere arbeidskraft eller legge ned.
Mye å hente
I mange produksjonsbedrifter er forbedringspotensialet for konkurranseevne og fortjenestemarginer på langt nær utnyttet. Flere verktøy fins for å hjelpe til med dette. Et av dem er sanntidsberegning av ytelsestall - såkalt Key Performance Indicators (KPI), basert på online prosessmålinger og -hendelser.
Et annet er online produksjonsdatasystemer som gir full oversikt over hva som er hvor i produksjonen. Det være seg råvarer, mellomprodukter eller ferdigvarer. Det er også mulig å overvåke effektivitet og funksjonsforhold i prosessutstyr, eller å ta i bruk systemer og metodikk for prosessnær produksjonsplanlegging og utnyttelse av råvarer og andre ressurser. Modeller kan brukes til å oppnå optimal styring av kritiske prosessenheter eller for å estimere kritiske prosess- eller kvalitetsparametere.
Redusert arbeidsinnsats
Siden 1990 har kostnaden for arbeidskraft steget med 50 prosent. I samme periode har kostnadene for en typisk robotisering av et anlegg sunket med 80 prosent. I Norge har arbeidskraftens produktivitet steget med 9 prosent, mens den i Sverige har gått opp hele 44 prosent. Forskjellen er påtagelig.
En bransje med store krav til kvalitet, ytelse og pris er produsenter av støpte lettmetalldeler til bilindustrien. I denne bransjen kan automatisering og robotisering av prosesser og dataflyt gi betydelige ytelsesgevinster. Lavere lønnskostnader i konkurrerende selskaper kan kompenseres ved at arbeidsinnsatsen pr. produsert enhet blir redusert.
Flere ting kan bidra til dette. Redusert vrakproduksjon er en ting. Ofte går også flere årsverk med til datainnsamling og rapportering. Ved å automatisere disse oppgavene kan arbeidsinnsatsen bli betydelig minsket.
Optimalisert styring av støpeprosessene kan bringe støpetiden pr. produsert del ned til minimum. En reduksjon i støpetid fra fem minutter til fire og et halvt minutt kan øke produksjonskapasiteten med ti prosent
Effektiviteten kan måles
The Japan Institute for Plant Maintenance har definert en gruppe måltall (KPI) og kalt det Overall Equipment Efficiency (OEE). Dette angir den effektive utnyttelsen av prosessen totalt sett eller brutt ned på prosessenheter. Et OEE-tall avslører effektiv produksjonstid i forhold til planlagt operativ tid.
Teoretisk er det mulig å oppnå 100 prosent. Det finnes flere grunner til at full uttelling ikke er praktisk mulig; for eksempel nedetid som ikke er planlagt. Uforutsette feil i prosessutstyret, råvaremangel eller svikt i etterspørselen kan føre til produksjonsstans. Slitasje i prosessutstyr, dårlig råvarekvalitet, småstopp i prosessen eller ineffektive operatører kan gjøre at prosessen ikke løper så effektivt som den burde. Unødig tid kan også gå med til å lage produkter som ikke tilfredsstiller den påkrevde kvaliteten.
Hvert av disse tapene kan føres tilbake til sine årsaker og registreres. Hvis slik informasjon samles online og i sann tid, gir det et bilde av flaskehalser, utnyttelsesgrader og årsaker til ikke-optimal drift. Det er et utmerket utgangspunkt for kontinuerlig forbedringsarbeid.
Ti prosent forbedring
I en undersøkelse som Automation Research Company (ARC) foretok i år, anslår 170 prosessbedrifter hvor mye effektiviteten i produksjonen kan bedres ved å ta i bruk sanntids ytelsesmåling og oppfølging. I gjennomsnitt anser de at OEE-tallet for produksjonen kan økes med over ti prosent.
På bakgrunn av dette mener ARC at tiden er inne til å utnytte sanntidsperspektivet i produksjonen til å optimalisere bedriftenes forretningsmessige ytelse. Ifølge analyseselskapet Gartner Group kan tilbakebetalingen av investeringen i forretningssystemer (ERP) økes med 50 prosent ved å integrere nøyaktig sanntidsinformasjon fra produksjonen.
Uavhentet utbytte
Det finnes i dag programvareløsninger som fanger data online fra styresystemer og operatører, og presenterer dette for operatører, produksjonsledelse og kunder - gjerne aggregert over ulike deler av prosessen, og over ulike tidsrom.
Norsk industri kan høste store gevinster mellom de tradisjonelle automatiseringssystemene og de rådende ERP-systemene. Mange systemleverandører satser nå sterkt innen dette jomfruelige feltet. Tegn tyder på at det er i ferd med å bli profesjonalisert og inntatt av en ny type leverandører og produkter som er basert på kunnskaper om både automatisering, prosessdrift og forretningsaspekter.
