FORSVAR

Øker beredskapen i Bardufoss

Forsvaret ruster seg for økt nasjonal og alliert jagerflyaktivitet i Indre-Troms.

Fjellhallen har blitt rustet opp som en del av spredningskonseptet i Luftforsvaret og i Norden. Her har F-35 landet i Bardufoss.
Fjellhallen har blitt rustet opp som en del av spredningskonseptet i Luftforsvaret og i Norden. Her har F-35 landet i Bardufoss. Foto: Forsvaret
14. juni 2024 - 09:45

− Denne uken landet F-35 på Bardufoss og tok igjen i bruk fjellhallen etter 40 år i møllposen, skriver Forsvaret i en pressemelding torsdag.

Forsvaret har gitt fjellhangaren i Bardufoss et løft, for å gjøre den bedre rustet for operativt bruk. Det kan på sikt medføre økt nasjonal og alliert jagerflyaktivitet i Indre-Troms.

I en krigssituasjon er flyene sårbare på bakken. Forsvaret vil spre kampflyene og benytte flere av flystasjonene. <span>Foto: Forsvaret</span>
I en krigssituasjon er flyene sårbare på bakken. Forsvaret vil spre kampflyene og benytte flere av flystasjonene. Foto: Forsvaret

Må bli skarpere

– Flystasjonen spiller en viktig rolle for videreutviklingen av norsk, nordisk og alliert luftmakt. Evne til spredning og hurtig forflytning av flystyrker har høyt fokus i NATO gjennom utviklingen av konseptet Agile Combat Employment (ACE), sier brigader Tron Strand, sjef Joint Air Operations Centre (JAOC), ifølge meldingen.

Forsvaret peker på krigen i Ukraina og den generelle forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og konkluderer klart: Luftforsvaret må bli skarpere.

− I en krigssituasjon er flyene sårbare på bakken. Evenes og Ørland dekkes av luftvern, en kapasitet som ifølge vedtatt langtidsplan skal forsterkes betydelig. I tillegg må Luftforsvaret kunne spre kampflyene og benytte flest mulig av de andre flyplassene og flystasjonene, både i Norge og Norden i krise og krig, skriver forsvaret.

Nå tar forsvaret i bruk hele flystasjonen på Bardufoss. I første omgang er målet økt beredskap, på sikt kan det bli mer nasjonal og alliert aktivitet på flystasjonen, melder forsvaret.

– Massene er både forurensende og verneverdige, sier prosjektleder Marianne Kvennås i Direktoratet for mineralforvaltning.
Les også

Over 130 tonn tungmetaller renner ut i elva hvert år – nå kan det bli en ressurs

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.