Reelwells teknologi fikk andreplassen i årets innovasjonspris til små og mellomstore bedrifter på ONS.
Interesse
Siden 2004 har gründer Ola M. Vestvik jobbet mot pilotboring på land. Det skjer på Ullrigg utenfor Stavanger på nyåret. Går det som planlagt skal systemet ut på markedet.
– Produktet vårt er mottatt med stor interesse og entusiasme fra industrien, sier salgs- og markedssjef i Reelwell, Ove Hole.
Ifølge Hole retter det nye boresystemet seg i hovedsak mot drenerte reservoarer, der trykket har gått ned. I tillegg skal det komme lenger ut horisontalt i brønnen, slik at man kommer ut i lommer som man ellers ikke ville nådd.
Lavere sirkulasjonsrate av borevæske
– I den doble borestrengen vil borevesken renne ned i ytterrommet, mens den returnerende borevæsken sammen med borekaksen blir tatt inn og går opp i innerrøret. Forskjellen fra konvensjonell boring, er at borevæsken der bruker utsiden av borestrengen tilbake til plattformen. Med den nye metoden vil vi fjerne all borekaksen fra brønnen rett bak borekronen. Det gjør at den øvrige borestrengen roterer i et rent hull.
På denne måten trenger brønnen lavere sirkulasjonsrate av borevæske, samtidig som den får en bedre hullrensing, ifølge Hole. I tillegg skal systemet ha en helt ny kontroll ved tap og opphopning av boreslam.
– Det gjør at en eventuell volumendring vil merkes med en gang. Ved en økning vil vi ha bedre tid til å forhindre en utblåsning. Dette gjør boringen sikrere for dem på dekk.
Lengre horisontal rekkevidde
– En annen ting vi introduserer er et stempel montert på borestrengen. Det gjør at vi får et innestengt volum som kan trykksettes. Det hydrauliske trykket gir vekt på borekronen. Det gjør det mulig å bore mye lengre horisontalt.
Professor i boring ved Universitetet i Stavanger, Erik Skaugen, er spent på prosjektet.
– For å produsere fra en horisontal brønn må man ha trykkforskjell. Hvis trykket i brønnen kommer under reservoartrykket, vil formasjonen rundt flyte inn i brønnen, og man kan få en utblåsning. Problemet er at man må ha et trykkfall for å pumpe ut boreslam, og det er umulig med en brønn som går langt horisontalt. Hvis du trenger mer trykk enn det du har, stopper systemet opp.
– Ingen spøk teknologisk sett
Skaugen mener at dette trykkfallet vil være inne i røret med Reelwells teknologi.
– Da trengs det ikke trykkfall på utsiden. Du kan holde det trykket du vil. Det hindrer rett og slett hele problemet.
Muligheten for å bore i et hull tilnærmet fritt for borekaks ser han også lyst på.
– Tidligere var det som å kjøre snøplog uten å kaste snøen til side.
Likevel tror Skaugen at prosjektet vil møte utfordringer.
– For eksempel det å skru sammen en borestreng av to tette ledninger. Det er ingen spøk teknologisk sett. Et slikt system kortslutter dersom det får en lekkasje, avslutter han.
