Oljedirektoratet setter i prinsippet en stopper for et av de største miljøprosjektene i Norge, CO 2-injeksjon i Gullfaks-reservoaret for å øke oljeutvinningen.
– Dette er ikke lønnsomt med de kriteriene som ligger til grunn for lønnsomhetsvurderinger for virksomhetene på sokkelen, sier direktør Gunnar Berge.
Oljedirektoratet har på oppdrag fra Olje og Energidepartementet gjennom ført en teknisk studie for mulighetene for injeksjon av klimagassen CO 2 på norsk sokkel. Studien slår fast at det er teknisk mulig å bruke CO 2 som injeksjonsgass i reservoarene. Men den sier også at det er teknisk utfordrende og stor risiko knyttet til dette. – I felt som innholder gass kan CO 2 forurense gassen og skape problemer i brønnene med hensyn på korrosjon. Dessuten vil det kreve nye renseanlegg på plattformene for å fjerne CO 2 fra brønnstrømmen. Dette blir dyrt, sier Berge.
600 milliarder kroner
Et av målene med studien var å finne ut om det var mulig å hente ut restverdier i oljefeltene ved å injisere CO 2. Over 20 forskjellige oljefelt og reservoarstrukturer ble undersøkt. Konklusjonen er at det i beste fall er mulig å hente ut inntil 300 millioner Sm 3 med olje fra sokkelen. Dette representerer verdier for rundt 600 milliarder kroner, eller nesten et helt statsbudsjett, med dagens oljepris.
Dette er store verdier, men likevel ikke nok for oljeselskapene og staten.
Injeksjonene må gjennomføres over korte intervaller og når det er mest gunstig å ta i mot CO 2 for økt oljeutvinning. For Gullfaks sin del er dette fra 2009 – 2010 til 2020. Det betyr at Statoil og de andre lisensinnehaverne må fatte en endelig beslutning innen 2005, senest sommeren 2006, dersom de mot alle odds skulle investere i CO 2-injeksjon.
Politikernes valg
Einar Håndlykken i miljøorganisasjonen Zero mener at ikke er umulig å gjennomføre CO 2-injeksjon, men at det er opp til politikerne å bestemme om det skal gjennomføres for Gullfaks.
Olje- og energiminister Thorild Widvey anser det som helt uaktuelt å pålegge lisensinnehaverne å gjennomføre tiltak som er ulønnsomme.
I sine beregninger kommer OD frem til at skal injeksjonen bli lønnsom, må oljeprisen over lang tid ligge på et gjennomsnittsnivå på 33 dollar fatet. Oljeselskapene bruker i dag i underkant av 22 dollar fatet med en kurs på syv kroner når de gjør sine lønnsomhetsberegninger. – Det er svært vanskelig å spå noe om oljeprisen flere år frem i tid. Jeg vil minne om at i 1999 var oljeprisen nede i ni dollar fatet, understreker Widvey, og avviser at hun vil akseptere å bygge ut utstyr som krever høye oljepriser.
Mongstad nærmest
En av de største utfordringene for å få til CO 2 -injeksjon er å oppdrive tilstrekkelige mengder med CO 2. I dag finnes det ingen steder - verken i Norge eller på kontinentet - hvor det er mulig å skaffe tilstrekkelige mengder for å dekke behovet i Gullfaks. Totalt 5 millioner tonn er behovet. I 2010 vil derfor en injeksjon i Gullfaks alene redusere utslippene slik at Norge når målene i Kyoto-protokollen.
Dessverre er det ikke så enkelt. Punktutslippene i Norge er for små til å kunne forsyne Gullfaks med klimagassen. – Mulighetene ligger fra Mongstad, sier Widvey. Dermed indikerer hun indirekte at det kan gjennomføres dersom det bygges et stort kraftverk med CO 2-håndtering på Mongstad .
Øker utslippene
De fleste CO 2-utslipp i Norge kommer fra en spredt industri, boligoppvarming og fra transportsektoren. Oljesektoren står for de største utslippene med rundt en tredel av de totale mengdene. Det som bekymrer mest er at utslippene fra oljesektoren øker mest. Fra 1990 og frem til i dag har utslippene økt med nesten 80 prosent, veitrafikken med 37 prosent, fyring er mer eller mindre uendret, mens norsk prosessindustri har redusert sine utslipp med 30 prosent.
En rekke av landets store oofshorefelt er over toppen produksjonstoppen. For å få ut den resterende oljen må det brukes mer energi, i form av vanninjeksjon og mer energikrevende prosesser på selve plattformene. For å nå Kyoto-målene mener derfor Widvey at det må være riktig av Norge å forske på mer energieffektive prosesser og på nye metoder for å øke utvinningsgraden på sokkelen. Dette er en forskning som i dag ligger inne i Petromaks-programmet i Norges Forskningsråd.
Utlandet prioriterer kullkraft
I tillegg kommer rundt 150 millioner kroner årlig fra regjeringen til å utvikle metoder for å rense CO 2 fra gasskraftverk. –Vi må samarbeide internasjonalt for å løse klimaproblemene, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Han understreker at CO 2-problemet er internasjonalt.
Innholdet av CO 2 i eksosen fra et gasskraftverk er på 2 - 4 prosent, mens den i et kullkraftverk er opp mot 15 prosent. Derfor er forskningen både i USA og EU rettet mot å rense kullkraftverkene. Skal CO 2-utlippene reduseres, er det først og fremst her innsatsen må ligge. For mange land innebærer en overgang fra kull til gass at CO 2 -utslippene fra energiproduksjonen reduseres til ¼.Ved å bygge gasskraftverk eller kombikraftverk, har de allerede møtt forpliktelsene i Kyoto-avtalen. Forutsetningen er at de har råd til å kjøpe naturgass. Dette er en av årsakene til at etterspørselen etter flytende naturgass, LNG, har vokst og kommer til å øke ytterligere.
Eksplosiv økning
Land som India og Kina, som alene står for 40 prosent av jordens befolkning, er i sterk økonomisk vekst. Med veksten følger økt energiforbruk, og i alt vesentlig vil dette være fra kullkraftverk.
Allerede om ti år vi Kina passere USA som den verste forurenseren. Det internasjonale energibyrået IEA har prognoser som viser at utslippene av CO 2 kommer til å øke dramatisk frem til 2050. IEA regner med en fordobling av dagens nivå.
Direktør Neil Hirst i IEA regner med at utslippene 2050 vil nå 55 milliarder tonn, mot 25 i dag. – Vi har regnet ut at utslippene vil bli vesentlig redusert dersom vi setter en miljøpris på 350 kroner per tonn. Vi tror at regjeringer vil være villige til å betale en høy pris for å redusere utslippene, sier han.
2030 - muligens Ekofisk
Nye metoder for CO 2-fangst og lagring vil være av avgjørende betydning for utlippsnivåene og prisen for energi. IEA-direktøren tror at teknologi og infrastruktur for CO 2-fangst og lagring først vil være tilgjengelig i 2020. Da først vil det finnes tilstrekkelige mengder med CO 2 for å brukes til økt utvinningsgrad på sokkelen.
- Det er et paradoks at samtidig som vi slipper ut for mye CO 2 i atmosfæren, mangler vi CO 2 til å øke oljeproduksjonen på sokkelen, sier Knut Arild Hareide.
Det neste store prosjektet hvor det kan være aktuelt med CO 2 -injeksjon for økt oljeutvinning, er på EKofisk . - Det er først etter 2030, før den tid frykter våre reservoaringeniører at CO 2 kan ødelegge reservoaret. Vi må være helt sikre på at vi ikke ødelegger de egenskapene som ligger i feltet i dag, sier Trond-Erik Johansen, direktør i ConnocoPhils Norge og Danmark.
