Europajollen er en båtklasse med fine norske tradisjoner.
Linda Andersen fra Nøtterøy ble i 1992 første norske kvinne som vant olympisk gull i sommer OL, i nettopp denne båttypen.
Og Norge har hatt flere verdensmestere både på herre og damesiden. E-jolla er i dag den største båtklassen i Norge for ungdom mellom 16 - 22 år, med rundt regnet 120 aktive seilere.
Så hva er det som gjør denne båttypen så attraktiv? Den er krevende, den er avansert med mange trimmingsmuligheter, og den har en overkommelig pris. Men størst av alt er at seilernes vekt har liten betydning. Båten seiles like godt av en jente på 50 kilo som på en gutt på 80. De kan konkurrere på like fot.
Karbonfiber
Den unike masten gjør at små, lette jenter kan konkurrere med store kraftige gutter på samme regattabane. I E-jolla eksisterer det intet kjønnsskille. Årsaken er masten i karbonfiber. Den leveres i forskjellige stivhetsgrader, altså med ulike bøykarakteristikker.
Poenget er at en lett seiler bruker myk mast, en tung seiler bruker stiv. Stivheten avhenger av hvor mye forsterkning produsenten legger inn når masten bakes. Tidligere var det også mulig å få masten laget med forskjellige profiler.
Denne mulighetene er fjernet - det er innført et standard masteprofil som alle produsenter må følge. En ny mast koster rundt 10 000 kroner.
Fordi masten er laget i karbonfiber, holder den seg i årevis. Derfor finnes et stort brukt- og byttemarked, og kjøp av mast er til syvende og sist nesten er et nullsum-spill.
Radialform
Seilet er selve motoren i seiljolle. Det er på 6 m 2 og er sydd i dacron-duk. Det mest vanlige er et radialsydd seil, dvs at panelene som seilet er sydd med er i trekantform. Panelene er da sydd sammen ut fra mastetoppen, flyndra, og ytterst på bommen i en vifteform. Tidligere var det sydd av langsgående paneler, men det har vist seg at radialsydde seil går fortere, samtidig som de er noe vanskelige å trimme.
Siren Sundby bruker seil fra en spansk seilmaker, Toni Tio. De er en kombinasjon av panelsydd og radialsydd seil. Hennes er sydd i radialform langs bommen, mens det har paneler langs masten.
Avhengig av seilernes tyngde legges det inn mer eller mindre bus, dvs dybde i seilet. Et dypt seil er tyngre å seile enn et flatt seil, samtidig som det gir mer kraft til å drive båten fram i bølger. Også mastens kurve spiller inn når seilet syes. Nå du bestiller nytt seil må du bestille etter vekt, din egen styrke og mastens kurve.
45 kg
Skroget er laget i vanlig glassfiberarmert polyester. Det har en form som gjør at båten planer. Blåser det 5 -6 m/s kan du komme opp i 12 -13 knop på en skarp slør. De beste seilerne klarer å seile i vind helt opp til 14 - 15 m/s, men det er en heftig opplevelse.
Å ri båten i 20 knop og krapp sjø krever styrke, smidighet og kondisjon. Sterkere vind kan skade materiellet. Skroget er nemlig tynt. Selv om skroget er 3,36 meter langt og 1,6 meter bredt, veier det bare 40 kilo. For å få perfekt balanse i båten er det vanligvis lagt inn korreksjonsvekter på 5 kilo, slik at minimumsvekt for båt uten rigg er 45 kilo.
Som på joller er det et senterbord, eller senkekjøl. Senterbordet er vanligvis en sandwichkonstruksjon av tre, glassfiber og epoksy - fylt med et stivt skum, det hele presses sammen under høyt trykk. Rorbladet er laget på samme måte. Rorhodet er laget i karbonfiber.
Det er gjort forsøk med å rorforlenger i karbonfiber, men de har vist seg å bi for stive, og brekker når seilerne stagvender. Det beste materialetn her er aluminium. Det er også gjort forsøk med karbonfiber bom, men for å dempe kostnadsjaget er regelverket endret slik at bare aluminium er tillatt.
