Da olje- og energiminister Tord Lien tildelte nye letelisenser i Barentshavet forrige uke, skapte det harme hos miljøbevegelsen og jubel hos bransjen.
Men samtidig som flere små og nærmest ubeskrevne blad på norsk sokkel fikk andeler i runden – som Capricorn og PGNiG – avviste norske myndigheter søknadene til store selskap som BP og Wintershall.
Halvparten av de 26 selskapene som søkte i 23. konsesjonsrunde har nemlig brukt to år og betydelige ressurser på å få innpass i de norske frontierområdene i nord men fikk søknadene avslått norske myndigheter.
Ett av selskapene er det tyskeide selskapet Wintershall som i de siste årene har hatt en betydelig posisjon på norsk sokkel. De vil nå gjøre sitt for å finne ut hvor det gikk galt.
– Vi er skuffet over ikke å ha fått noen lisenser i 23. konsesjonsrunde, fordi vi synes vi hadde en sterk søknad. Vi er interesserte i å få tilbakemeldinger fra Oljedirektoratet, sier Bernd Schrimpf, administrerende direktør i Wintershall Norge.
– Nødt til å følge opp
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med de fleste av selskapene som ikke fikk en bit av den omstridte Barentshavs-kaken denne runden. De aller fleste er skuffet – og enkelte forundret – over tildelingene. Flere ønsker å få svar fra norske myndigheter.
Kristian Kråkenes, letesjef i det kuwaitiske selskapet Kufpec, sier til Teknisk Ukeblad at de vil følge opp saken.
– Vi hadde positive opplevelser i forhandlingsmøtene og følte at vi hadde gjort et godt stykke arbeid for å være i posisjon til å kjempe om en tildeling. Det er klart det er skuffende, spesielt når enkelte av blokkene ikke engang har blitt tildelt, sier Kråkenes.
Han legger til at de ønsker å komme til bunns i hvorfor de omsøkte blokkene ikke ble tildelt.
– Vi vet jo ikke bakgrunnen for dette. Det er noe vi er nødt til å følge opp, sier han.
En teoretisk mulighet
Kufpec er prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel, men foreløpig ikke som operatør. Kråkenes holder en teoretisk mulighet for at operatører som har søkt i de samme områdene har trukket seg fra søknadsprosessen, slik Shell gjorde.
– Vi hadde nok fått en heads up dersom ingen hadde søkt, og det var ingenting i forhandlingsmøtene som indikerte noe slik. Vi ønsker å finne ut av dette, sier han.
Teknisk Ukeblad kjenner for øvrig også til at selskapet Pure E&P trakk sin søknad, på grunn av en fusjonsprosess med Core og Spike.
I utlysningen av 23. konsesjonsrunde var 57 blokker «up for grabs», der 54 var i Barentshavet og tre i Norskehavet. Kun 40 ble tildelt, fordelt over 10 lisenser i Barentshavet.
Kufpec – som fra før er ett av selskapene inkludert i den omstridte Yme-lisensen – har et stort internasjonalt selskap bak seg, men har en liten portefølje på norsk sokkel.
– Vi har jobbet i to år med dette. Vi har brukt tid og penger for å være best mulig posisjonert. Samtidig visste vi jo også at det var en viss risiko med så kort historikk og begrenset portefølje, sier Kråkenes.
Fortsatt ingen lisenser
Også Japans største oljeselskap, Inpex, ønsket å innta en posisjon i den norske delen av Barentshavet. Datterselskapet i Norge, som teller om lag 15 personer, har foreløpig ingen lisenser i Norge, men håpet å komme seg inn på sokkelen gjennom 23. runde.
Daglig leder Hitoshi Okamura sier til Teknisk Ukeblad at de, i likhet med Kufpec, ikke fikk noen tildelinger.
– Dessverre ble ikke søknaden vår godkjent av norske myndigheter. Vi er svært skuffet over dette fordi vår omsøkte blokk ikke ble tildelt noen selskaper i det hele tatt, sier han.
Okamura sier at de kun lagde en søknad i denne runden.
– Vi ser fortsatt på andre letemuligheter i Norge. Akkurat nå har vi dessverre ingen lisenser i Norge. Vi kom hit i 2014, men etter dette har business-casen endret seg veldig etter oljeprisfallet. Jeg tror at norsk sokkel har stort potensial for ny leting. Vi trenger gode prosjekter, sier han.
Rosneft håpet på grenselisenser
Blant lisensene som ble delt ut var enkelte plassert helt på grensen til russisk side av Barentshavet. På den andre siden av grensen sitter russiske Rosneft på lisenser, og i 23. runde forsøkte de å komme seg inn også på norsk side, gjennom sitt datterselskap RN Nordic Oil.
Det gikk ikke.
Administrerende direktør Halfdan Millang sier til Teknisk Ukeblad at de naturlig nok er skuffet over at de ikke fikk noen tildelinger.
– I prinsippet har vi ikke så mange kommentarer rundt dette. Det ligger i sakens natur at vi er skuffet. Vi søkte i 23. runde og fikk ingen tildelinger. Når vi bruker tid og ressurser på noe, blir man skuffet når man ikke får uttelling for det, sier Millang.
– Strategisk sett hadde det vel ikke vært ugunstig å få eierandeler på norsk side av grensen, når dere har lisenser på den andre siden?
– Nei, det hadde ikke vært ugunstig. Det var selvfølgelig det vi ønsket og håpet på.
Analytiker: – Overraskende
Simon Sjøthun, analytiker i Rystad Energy sier til Teknisk Ukeblad at det var flere overraskelser i tildelingene fra 23. konsesjonsrunde. Blant annet nettopp russiske Rosneft.
– En overraskelse er nok at Det norske fikk operatørskap i lisensen tettest opp mot Russland. Det er kanskje litt overraskende at ikke Rosneft var med på noen av lisensene, siden de sitter på operatørskapet langs hele grensen på den andre siden. Om dette er fordi myndighetene ikke vil ha for mye kontroll på begge sider, det vet jeg ikke, sier Sjøthun.
Han sier at det også var ganske overraskende at Wintershall ikke fikk noen tildelinger.
– De har hatt en fremtredende rolle de siste årene. BP fikk jo heller ikke noe, men så har ikke de vært så veldig aktive på letefronten i de siste årene. Det kan være det har hatt noe å si, sier han.
Lisens uten tungvektere
Sjøthun mener at noe som skilte seg ut i tildelingene, var lisens 858, der det ferske selskapet Capricorn fikk operatørskap med 75 prosent av lisensen. På laget er det det et annet, relativt lite selskap i norsk sammenheng: PGNiG.
– De fleste andre lisensene har med seg noen tungvektere. Det er det ikke her. Og om det blir gjort kommersielle funn, må de nok få inn partnere. Cairn (morselskapet til Capricorn, red.anm) har gjort store funn på utsiden av Senegal, og de har nok ikke økonomisk ryggrad til å bygge ut begge steder.
Analytikeren sier også at han har forståelse for at selskapene som ikke fikk noe, som for eksempel Kufpec, har blitt skuffet.
– Jeg forstår godt den skuffelsen, når det er lagt ned mye tid og penger. Men det er en kabal som myndighetene skal få til å gå opp. Det kan være at myndighetene ikke har fått på plass et tilfredsstillende partnerskap.
– Men da kan det kanskje virke merkelig når Capricorn-lisensen ble satt sammen uten større og mer erfarne selskaper, sier han.
– Ikke i statens interesse
Det er Olje- og energidepartementet (OED) som står for tildelingene på norsk sokkel, med Oljedirektoratet (OD) som rådgivere.
Teknisk Ukeblad har stilt en rekke spørsmål til både direktoratet og departementet, for å få klarhet i hvorfor ikke alle blokkene er delt ut, spesielt med tanke på blokkene det er søkt om, men som likevel ikke er delt ut. Det ble også spurt om det er selskaper som har trukket søknaden sin og om det er søknader som er vurdert som ikke gode nok.
Oljedirektoratet svarer kun på det første av disse spørsmålet og henviser utenom det til departementet. I tillegg presiseres det at søknadsvurderingen til OD er konfidensiell.
– Hva er årsaken til at ikke alle blokkene er delt ut?
– Det skyldes at ikke alle blokkene er omsøkt eller at bare ett selskap har søkt. Myndighetene ønsker flere rettighetshavere som kan utfordre hverandre i hver enkelt utvinningstillatelse. Det er vanligvis slik at ikke alle utlyste blokker blir tildelt, opplyser letedirektør Sissel Eriksen.
Olje- og energidepartementet ønsker ikke å svare på noen av de nevnte spørsmålene.
– Det er ikke i statens interesse å kommentere verken på dialogen med enkeltselskaper, enkeltsøknader eller hvorfor ulike blokker ikke tildeles i en konsesjonsrunde. Derfor gjør departementet aldri det, skriver OED i en e-post til Teknisk Ukeblad.
- Ubåtvraket ligger på ustø grunn: Slik blir Kystverkets storstilte «redningsoperasjon»
Dette teller i søknaden
På spørsmål om hvilke kriterier søknadene fra oljeselskapene vurderes etter, henviser både OD og OED til utlysningen av konsesjonsrunden.
Oljedirektoratet forklarer at de vurderer søknadene på faglig grunnlag.
– Dette går på geologiske forhold og tekniske forhold, og vi gir så råd til OED basert på dette, sier Eriksen.
Kriteriene som søknadene vurderes etter handler blant annet om oljeselskapenes tekniske kompetanse på utviklingsarbeid, forskning, sikkerhet og miljø, i tillegg kostnadseffektiv letevirksomhet og utnyttelse av petroleum.
Andre kriterier inkluderer søkerens finansielle situasjon, forståelse av geologien i det berørte geografiske område og hvordan rettighetshaver planlegger å foreta en effektiv undersøkelse etter petroleum.
Oljeselskapets erfaring på norsk sokkel og myndighetenes erfaring med søkerens virksomhet teller også inn.
– Alle tildelingskriterier i innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum vektlegges, samtidig er særlig punkt 6 a); «søkerens forståelse av geologien i det aktuelle geografiske område og hvordan rettighetshaver planlegger å foreta en effektiv undersøkelse etter petroleum der», sentral. Dette innebærer at beste søker gis tildeling, utdyper departementet.
Fullstendige tildelingskriterier finner du her.
- Gründerne startet teknologiutviklingen for 7 år siden: Rett før påske kom gjennombruddet
