Ellers er Lunde sterkt opptatt av norsk petroleumsforskning: Selskapene trenger ny kunnskap, for å klare komplisert offshoreleting og -produksjon. Rundt 80 prosent av IFEs forskningsoppgaver er finansiert av industrien, mange av selskapene er internasjonale. Mye gjenstår å finne ut, og IFE har selv søkt EU-midler gjentatte ganger.
Flerfase spennende
Bransjen har ifølge Lunde lært mye de siste tjue årene, men fortsatt står utfordringene i kø. Full kontroll med flerfaseteknologi er sentral i nye utbygginger. IFE forsker stadig dypere i hva som skjer inne i hellende rør med flerfasetransport, særlig mot gassfeltet Ormen Lange. Metoder og teknikker for analyse av strømning i reservoaret utvikles, der sporingsstoffer brukes for å se hva som skjer i reservoar og rørsystem.
Et annet område er videreutvikling av feltsimulatorer, der man studerer ulike prosessteknikker og rørsystem før løsningene besluttes. Innvendig korrosjonsbeskyttelse er stadig aktuelt. Nå kjøres skalaforsøk for å utvikle nye testmetoder for inhibitorer, og å prøve ut nye legeringer under simulerte feltbetingelser.
Utfordringene
– En stor utfordring vil være Ormen Lange på 900 meters dyp i Norskehavet. Utbyggingen vil kreve full mobilisering av det norske oljeindustrielle miljø, og stor satsing på ny teknologi. Feltet skal være ferdig i 2006. Med 400 milliarder standardkubikkmeter gass er dette det nest største gassfunn på norsk sokkel. De første grove anslagene varsler investeringer på omkring 30 milliarder kroner.
Vanndybden i seg selv er ikke den største utfordringen, heller ikke dette at bunnforhold, bølger, vind og strøm er mer utfordrende i Norskehavet enn andre steder i verden. Det som gjør utbyggingen ekstra spesiell, er passeringen av et 7000 år gammelt ras som har etterlatt seg en bratt, 700 meter høy skråning. En annen utfordring er minusgrader på havbunnen, som kan gi ispropper i anleggene.
Fjernstyrt Ormen
Ormen Lange er det første felt der det kanskje vil være mulig å få til fjernstyring fra land, 130 km fra prosessanleggene på havbunnen. Går dette, vil Norge nok en gang skrive oljehistorie, mener Lunde.
Hun legger til at mer enn tre tusen tonn titan nå er installert på norsk sokkel – det meste i brannvann/sjøvannsystem. Derfor har kunnskapen om titan økt. Nå vet norske ingeniører mye mer om materialets sterke og svake sider. Forholdet mellom styrke og vekt er et av metallets typiske fortrinn, selvsagt ved siden av korrosjonsresistensen.
Dette er attraktivt for eksempel når man planlegger høytrykks rørledninger, brønnrør med krevende medier, og flytende installasjoner der man av vekthensyn stadig diskuterer titan brukt også i stigerørledningene.
