OFFSHORE: Fagdirektør Anders J. Steensen gir i Teknisk Ukeblad nr. 0708 klare signaler om hva han mener vil være fornuftig politikk hva gjelder olje og gass i Nord-Norge. Få det opp. Det er han i sin fulle rett til, og han finner sikkert gehør blant mange TU-lesere. Det som imidlertid kunne balansert et slikt synspunkt, slik jeg oppfatter Steensen, i forhold til at olje og gass skal redde bosetninga i Nord-Norge, hadde vært om han hadde avslørt en større forståelse for hva som faktisk skjer, og hva som kan skje i landsdelen.
Steensen skriver om Hammerfest. Findus i Hammerfest er erstattet med leiligheter og kulturhus, skriver han. Ja, for så vidt. Det er riktig at fabrikkanlegget i Hammerfest sentrum ble revet. Men ikke før en ny tidsmessig og mer effektiv fabrikk var blitt oppført i Rypefjord, fortsatt i Hammerfest kommune. I Hammerfestområdet er det de senere år bygget opp flere nye fiskeforedlingsbedrifter, og de små fiskeværene i nærområdet er i full virksomhet. Kvalitetsråvarer fra havet leveres fra «sjarkfiskeren og fiskarbonden» (Steensens benevnelse), som Steensen ellers beskriver som en utdøende rase her nord.
Fisken trekker av flere grunner nordover mot Finnmark, og Lofotfisket er ikke lenger hva det var. Spesielt ser vi at skreien ser ut til å foretrekke fjordene lenger nord, bl.a. i det som er kjent som lille-Lofoten, sør og vest om Sørøya, og i fjordene i Vest-Finnmark, som Repparfjorden og Revsbotn. Blant annet derfor bekymrer fiskerne og alle som lever av fiske seg for om ENI skal få tillatelse til bøyelasting av olje fra Goliat, som ligger midt i det rikeste kystnære fiskeområdet i landet.
En annen vekstnæring, også omtalt som «rosinen i reiselivspølsa», det naturbaserte reiselivet, er ikke blitt hørt, og blir ikke sett på, når de mest «meningsberettigede» får sette dagsorden for politikerne om hydrokarbonutvinning langs kysten. Dette er den næringen som på sikt kanskje betyr mest for landets omdømmebygging.
Befolkningen langs kysten har sikkert ulike syn på hydrokarbonutvinning. Ja, vi venter sikkert og spent på politikernes beslutninger i dette spørsmålet. Noen håper på politisk skifte i standpunkt til utvinning. Sikkert like mange forventer at politikerne står på dagens beslutning om ikke å utvinne. Det vil innebære å satse på og gi sikre og troverdige leve- og driftsforhold for alle de andre varige og fornybare aktivitetene, som skal bestå også etter olje og gass.
I sin kommentar slår Steensen et slag for bedre infrastruktur i Nord-Norge. Her er vi helt på linje. Dette var også tema i møtet med Statoil i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit på begynnelsen av 2000-tallet. De bedyret den gang at mesteparten av varetransporten skulle foregå på kjøl. Erfaringene viste noe annet. Med noe forundring så vi hvordan et 14 dagers prosjekt som Lillehammer-OL noen år tidligere fikk oppgradert vei- og tognett, mens for noe 6–10 ganger større, og som skulle vare over år, ble det ikke utbedret en meter av en allerede underdimensjonert vei.
I det hele tatt vil den nordnorske landsdelen kunne blitt tatt mye mer i bruk og blitt gjort betydelig mer tilgjengelig om investeringer i infrastruktur ble prioritert. Også dette helt sikkert interessante ingeniørutfordringer, og til framtidig varig verdiskaping for landet. Oljeutvinning eller ikke.
Lars Bjørn Mehus
