En av de store ulempene med vindkraftverk er at de er avhengige av vær og særlig vind. På dager det enten er særdeles varmt og folk kjører kjøleanleggene for fullt, eller på kalde dager hvor elektrisitetsforbruket et på topp, er det gjerne vindstille og null kraftproduksjon.
Det kan opprettholdes med komprimert luft.
– Det finnes flere alternativer for lagring av overskuddsenergi fra vindkraftverk. Ett er å koble til et pumpekraftverk hvor vann pumpes opp i et reservoar, for deretter å brukes som i et vannkraftverk når reservoaret tømmes. Et annet alternativ, som for mange er like interessant, er komprimert luft, forteller Elisabeth Heggelund Tørstad.
Hun leder Det Norske Veritas' organisasjon for grønn energi.
Gamle gassfelt
Prinsippet er at i stedet for å pumpe vann, komprimeres luft som pumpes ned i store underjordiske reservoarer.
– Disse kan være bearbeidede reservoarer som gamle saltgruver, men det er også fullt mulig å pumpe luft ned i tomme gassfelt. Der vet vi at gassen kan være under stort trykk uten at den lekker ut, sier Tørstad.
Når det blir vindstille og behovet for ekstra kraft melder seg, slippes trykket i reservoaret og luften kan strømme ut og drive en generator.
– Vi har jobbet med dette i Storbritannia, og er nå med på et prosjekt i USA hvor vi ser på hvordan denne teknologien kan videreutvikles. Den bør dessuten være spesielt godt egnet for havvind hvor kraftverket er plassert i nærheten av gamle gassfelt, sier Tørstad.
Les også:
Kartlegging
Tørstads enhet har ansvaret for alt som har med energi å gjøre utover olje- og gassutvinning.
– Vi er stolte av å ha en sterk posisjon internasjonalt når det gjelder vindenergi, hvor vi blant annet arbeider med å kartlegge områder som er best egnet for å legge vindkraftverk. På land er dette avhengig av topografi, mens for vind til havs er forholdene ganske annerledes, sier hun.
– Vindenergimarkedet er i sterk vekst på tross av den finansielle krisen, og det er viktig for oss å være til stede i alle faser av prosjekter med uavhengig teknisk kompetanse og forståelse av risikoeksponeringen som våre kunder har.
Regelverk
– Et annet område hvor vi er godt posisjonert er fangst og lagring av CO 2. Vi er i ferd med å utvikle regelverk for infrastruktur for CO 2-transport. Sammen med britiske og norske myndigheter jobber vi også i North Sea Basin Task Force med å legge til rette for lagring av klimagassen i Nordsjøen.
Tørstad forteller at skepsisen mot å lagre CO 2 i bakken er liten i Norge og Storbritannia, mens den er desto kraftigere i det øvrige Europa.
– Vi har hatt CO 2-lagring i drift i over ti år i Nordsjøen, mens for landene på kontinentet er dette helt nytt. Det er frykt for at dette kan gå ut over helse og miljø og at det er svært farlig. Dette er til dels ubegrunnet.
Les også: Verdens første flytende vindturbin
Kvelningsdød
I normale konsentrasjoner er CO 2 ufarlig for mennesker og er uantennelig. Arbeid DNV har utført viser at det er størst fare ved lekkasjer i rørledningsnettet for CO 2.
– Karbondioksid er tyngre enn luft, så ved store utslipp kan CO 2 samles i dalbunner og bli liggende der. CO 2 fortrenger oksygenet i lufta. Dermed kan folk kveles til døde dersom de er i en slik sky av CO 2. Derfor arbeider vi med å kartlegge rørtraseer som gir størst mulig sikkerhet, sier Tørstad. I dette er et arbeidet samarbeider DNV med de nederlandske myndighetene.
Lav risiko
– Lekkasjer av CO 2 kan skje i forbindelse med CO 2-deponier i bakken. Noe CO 2 kan sive opp til jordoverflaten, men høyst sannsynlig vil den holde seg i ro, sier hun.
Årsaken er at CO 2 pumpes ned i bakken under trykk, slik at den er flytende. Dersom reservoaret også inneholder vann, eller det er vann i lagene over CO 2-lagringsreservoaret, vil eventuell CO 2 blande seg med vannet.
Dette kullsyreholdige vannet vil synke til bunns, fordi det er tyngre enn rent vann.
– Sjansene for at CO 2 da skal komme til jordens overflate er liten sier Elisabeth Tørstad.
Les også:
