Oljedirektoratet (OD), ved direktør Bente Nyland og direktør for prognoser, analyser og data, Jan Bygdevoll, presenterte torsdag ODs nye ressursrapport for felt og funn på norsk sokkel.
Her ble også et oppjustert mål for tilveksten av oljereserver de neste ti årene presentert.
Med reserver menes petroleumsmengder som det er besluttet å utvinne.
Når trolig ikke nåværende mål
Det nåværende målet for reservetilveksten, satt i 2005 for den neste tiårsperioden, var på 800 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje.
Dette målet blir trolig ikke nådd ifølge OD, og Bygdevoll peker på at kostnadsutviklingen har bidratt til lavere tilvekst av oljereserver.
Den nåværende målperioden går ut ved årsskiftet, og OD valgte dermed å lansere nye mål for den kommende tiårsperioden torsdag.
Til tross for at forrige mål sannsynligvis ikke blir nådd, går OD ambisiøst ut, og mener det er mulig å oppnå en vekst i oljereservene på 1200 millioner Sm3 innen utgangen av 2023.
I sine prognoser har direktoratet anslått en vekst i oljereservene på 950 millioner Sm3 for den kommende tiårsperioden. For at målet skal nås må reservene dermed øke mer enn prognosene tilsier.
Les også: Et av verdens største oljeprosjekter er i gang
– Oljeprisen blir viktig
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, tror muligheten for å oppnå målet om vekst i oljereservene er sterkt knyttet sammen med økonomien på norsk sokkel.
– Jeg tror økonomien blir viktigere enn noen gang, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han presiserer at der er uklart hvilke økonomiske forutsetninger målene bygger på, og hvilke framtidige kostnader som er lagt inn.
– Men det er uansett sikkert at oljeprisen vil ha en betydning her, den vil være viktig. En høy oljepris vil helt klart gjøre det lettere å nå mål om vekst i reservene. Men om den synker, til for eksempel rundt 80 dollar fatet, så vil det bli langt vanskeligere, forklarer han.
Mohn har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at han forventer en nedgang i oljeprisen de nærmeste årene. Også oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets forventer en redusert oljepris, gjerne ned i 90 dollar fatet i 2020.
Petroleumsøkonomen viser til at det også er flere strukturelle usikkerhetsmomenter.
– Et eksempel på det er at det er mange små felt på norsk sokkel, som gir høy balansepris, og som gjør at enhetskostnadene presses oppover, sier han.
Les også: Oljeselskapene kan måtte bytte ut livbåter for 26 milliarder
– Tror på industrien
Bygdevoll på sin side har tro på at industrien vil klare å håndtere kostnadsøkningen.
– Det er alltid en balanse mellom kostnader og pris. Men vi ser det fokuset industrien nå har på tiltak som kan redusere kostnadene, og vi tror industrien er i stand til å håndtere det, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker likevel at kostnadsnivået er en relevant utfordring, for at Oljedirektoratets mål skal nås.
– Det vil alltid ligge en utfordring i at prosjekter kan forsvinne fordi kostnadene er for høye, poengterer prognosedirektøren.
Per nå er det 77 felt i drift på norsk sokkel og det er 13 felt som er under utbygging. I tillegg er det 88 funn som er under vurdering. Mange av disse feltene er små, og vil måtte bygges ut med havbunnsløsninger eller knyttes til eksisterende infrastruktur, for at de skal bli lønnsomme.
Bygdevoll understreker at for å nå målene innen 2023, så må oljeselskapene ta beslutninger som fører til at det som i dag er ressurser blir reserver.
– Det betyr at det må tas beslutninger om å bygge ut nye felt, og at prosjekter og felt som skal bidra til å øke produksjonen blir vedtatt tilnærmet de planene som foreligger. Alle må bidra for at vi skal klare å nå målene.
Les også:
Dette er de ti største oljeutslippene i historien
Oljebransjen får Lofoten-motstand fra Helvete
I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen
