økonomi
TUs redaktør stiller i nr. 43/01 et høyst betimelig spørsmål om "å omsette oljefondet i lønnsomme norske arbeidsplasser og avløse dagens passive finansforvaltning".
En av hensiktene med oljefondet skal visst være å sikre trygder/pensjoner når de fete årene er forbi. Med andre ord: Det kommer en tid da det norske folk er så dekadent at det ikke er i stand til å klare seg gjennom egen innsats. Det er ikke nødvendig å anstrenge seg for å bygge opp ressurser eller konkurranseevne, ikke en gang ta vare på den rest vi ennå har av verdiskapende virksomhet. Vi har jo oljeinntektene og oljefondet. At fondet - når de fete år er omme - meget snart vil være forduftet som dugg for solen, er en annen sak.
Nå er det selvsagt ikke bare oljefondet som har skylden for det moralske og disiplinære forfall, for overforbruk, ressursøding og umettelige krav på fritid og fornøyelser - samtidig som jamring og stakring er uten ende. La det være sagt.
Bruk av oljefondet ble aktuelt nylig, da forsvarsministeren foreslo å bruke en bit - ganske liten - av det til anskaffelse av nye jagerfly. Da ville hun slå fire fluer i samme smekk: For det første en absolutt nødvendig styrking av en viktig del av vårt forsvar. For det andre ville denne styrking skje uten økning av pengemengden i landet, altså ikke inflasjonsdrivende. For det tredje er det jo slik at oljefondet i dag tilføres våre konkurrenter - til svekkelse av vår konkurranseevne, noe som altså ville bli motvirket. For det fjerde ville det redusere den falske trygghet.
Ingen kan gi en fornuftig begrunnelse for at forslaget ble nedstemt.
Her kommer et annet forslag: Bruk en annen slant, gjerne et par hundre milliarder, til å kjøpe oss inn i forskningsinstitutter i USA, Japan, Frankrike og eventuelt andre steder - med samtidig utbygging av og integrering med egen forskning og med norsk industriutvikling.
Et tredje forslag: Bruk resten av oljefondet til å bygge ut norsk infrastruktur. Skulle det bli noe til overs, har jeg flere forslag.
Per Selrod, SEG
