– Oljeforskningen er viktigst

STAVANGER: – Vi har kompetanse, infrastruktur og tilgjengelig plass, sier administrerende direktør ved Iris, Anna Aabø.

Kritisk

Hun peker på tre av Norges fremste storskala forskningslaboratorier, Ullrigg, Risavika Gas Centre og Bioanleggene i Mekjarvik utenfor Stavanger, og er svært kritisk til myndighetenes manglende oppfølging:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

– Det er forstemmende å se at regjeringen ikke forstår at petroleumsforskning er viktig. Både med hensyn til å utvinne mer fra de eksisterende reservoarene og for å redusere energiforbruk, utslipp og bli mer miljøvennlige. Innen petroleumsteknologi er det tre ledende områder i dag, sier Aabø.

Hun tenker på Houston, Aberdeen og Norge.

– Norge er regnet for å være mest teknologifokusert. Vi ser at vi nå blir sterkt utfordret i denne posisjonen blant annet fra Brasil som er i sterk utvikling. For Norge er det viktig å være teknologisk ledende, og denne posisjonen må vi beholde. Det er tross alt oljevirksomheten som sikrer staten store inntekter og landets økonomiske handlefrihet og som danner teknologibasisen for framtidens andre energiformer.

Mangfold

Matematikeren fra Sauda, Anna Aabø, er ingen typisk representant for forsknings-Norge.

Hun følger rogalandstradisjonen og tør å stå imot den gjengse oppfatning i Oslo, Bergen og Trondheim. Hun hevder egne meninger med tyngde selv om hun ikke er særlig stor av vekst.

Dessuten, hun ser ikke ut som en typisk forsiktig forsker – med høye hæler og korte skjørt hevder hun olje- og energiforskningens interesser hvor hun enn går.

– Jeg tror det er viktig at myndigheter og andre blir klar over at det finnes gode miljøer ut over de tradisjonelle universitetene her i landet, sier hun.

Tenker butikk

Selv var hun med i prosessen da Universitetet i Stavanger ble etablert. Der er Iris (International Research Institute of Stavanger) en viktig brikke for å kunne tiltrekke seg attraktive forskere både innenfor petroleumsteknologi, kybernetikk, bioteknologi og samfunnsforskning.

– Et av våre største fortrinn er at vi har et fullskala boreanlegg her på Ullandhaug, for å utforske og utvikle ny bore- og brønnteknologi, noe som er kjernevirksomheten i all oppstrøms oljevirksomhet, sier hun.

Aabø tror den største forskjellen mellom Iris og de andre forskningsinstituttene er at de har stor nærhet til industrien på Vestlandet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

– Forskningen vår er basert på egenutviklede ideer utarbeidet i tett samspill med industrien. Forskning er og blir en pluss/minus null-aktivitet, mens forretningsutvikling og kommersialisering har gitt oss mellom 100 og 150 millioner ekstra de senere årene. Dette er innovasjon i ordets rette forstand og gir grunnlag for mange nye bedrifter, sier Aabø.

Innovativt miljø

Hittil har Iris etablert nærmere 30 bedrifter, de aller fleste er basert med utgangspunkt i egne forskningsresultater. Fortsatt eier Iris rundt 20 bedrifter.

– Det viktigste med disse selskapene er at de genererer midler for oss, samtidig som vi blir sittende med IP-rettighetene (Intellectual Property) til videre forskning.

Flertallet av disse selskapene er knyttet opp mot næringslivet i Rogaland og oljeindustrien.

– Dette er betalingsvillige bransjer som priser etter helt andre verdier enn hva vi ser i landbasert industri. Vi er en del av et innovativt miljø, og det er ikke uvanlig at nye teknologiselskaper etablert i regionen kan selges for flere hundre millioner kroner.

Trenger bedre vindmøller

Typiske selskaper som etableres på denne måten er Badger Technology, med autonom leteboring, Hole-in-one Producer med boreteknologi som er egnet for svært lange brønner, Biota Guard med biologisk havovervåking,

– Vi arbeider også sammen med folkene bak de innovative selskapene som Seabed Rig med havbunnsbasert boring og Anglewind med nye girløsninger for vindturbiner slik at generatoren blir plassert på bakke/havnivå. En slik løsning reduserer vedlikeholdsutfordringene vesentlig.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor store møllene egentlig er. I de planlagt største vindmøllene veier navcellene (navet – gir og generator) mellom 600 og 800 tonn. Det blir mye masse som er plassert på toppen av en 140 meter høy søyle. I tillegg er de ekstremt vanskelige å vedlikeholde. Enda verre blir når disse monstrene skal ut på havet. Da holder ikke dagens tenkning.

Må utnytte energien bedre

IEA hevder at det viktigste vi kan gjøre for å redusere CO ₂ utslippene er å ta i bruk mer energieffektive systemer.

– I Norge ser alle ut til å se på fornybar energi. Hva bør vi gjøre?

– Verden trenger energi. og da strekker dessverre ikke ny fornybar energi til. Det er fortsatt langt fram før det blir dominerende. Både IEA og regjeringen vet at fossilt brensel, petroleum og kull kommer til å være dominerende i de neste 40 årene. Da er det viktig med CCS, karbonfangst og lagring, men også at vi utvikler de mest mulig energieffektive teknologiene for å utvinne olje og gass.

– Her spiller Norge en ledende rolle. Hele verden ber oss om å fortsette, inkludert Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel. Skal vi ha undergrunnsdeponier av CO ₂, må vi basere oss på bore- og brønnteknologi og geologiske forhold som har basis i oljeindustrien. Alt dette er tvingende nødvendig for å få til CCS med langtidslagring av CO ₂.

– Når kan havvind erstatte olje og gassvirksomheten?

– Folk tror at havvind er like om hjørnet. Her er det langt fram før dette kan utnyttes industrielt til akseptable kostnader. Det finnes altfor mange uavklarte spørsmål, sier Anna Aabø.