Mandag begynner verdens nest største oljemesse, ONS, i Stavanger. Årets motto er «change», paradoksalt nok, siden oljebransjen ofte fremstår lite endringsvillig i samfunnsdebatten.
Norsk olje og gass har fått laget en rapport som vurderer vår omfattende oljeindustri – sett fra utlandet. Hovedinntrykket av rapporten er at industrien fortsatt er attraktiv, men så er det noen mørke skyer i sikte.
En av disse skal visstnok være skiftet av partileder i Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger sagt at også oljeindustrien må ta inn over seg endringer i energimarkedene.
Dumt sagt
Dette karakteriseres som en blinkende rød varsellampe av interesseorganisasjonen, og jeg tenker: Er det mulig å lage så mye oppstyr fordi en politiker uten regjeringsmakt faktisk snakker om at klimaendringene også vil bli en utfordring for oljeindustrien?
Mens tidligere statsminister Jens Stoltenberg snakket om en «kunnskapsbasert» og «skrittvis» utvikling på norsk sokkel, har Støre sagt at «vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredjedeler, tre fjerdedeler, bli værende under sokkelen».
Det var dumt sagt. Å kvantifisere et fremtidig potensial for oljeproduksjonen på denne måten blir bare hypotetisk og useriøst.
Derimot har vi sans for Støres uttalelse om at «det var mye stein igjen da steinalderen tok slutt». Med andre ord: Verden utvikler seg og energimarkedene endrer seg.
Statoil-sjef Helge Lund og olje- og energiminister Tord Lien gnåler om att og om att om at verden trenger mer energi og at 60 prosent av energimiksen vil være olje og gass. Derfor må det letes og gjøres store investeringer.
De snakker som om de er fullstendig uvitende om at det i mange land – over hele verden – skjer store omstillinger for å øke produksjonen av ny fornybar kraft.
Norsk olje og gass har selvfølgelig helt rett i at både skatteskjerpelsen fra mai i fjor og endring av CO2-skatten er med på å øke kostnadene, det skulle bare mangle. Men når industrien samtidig skryter av å være verdens mest CO2-effektive, må det også koste noe.
Les også: Disse 5 feltene slipper ut mest på sokkelen
Opptrer smartere
Gro Brækken og hennes medlemmer burde i stedet ta mer aktivt del i debatten og opptre mindre hårsåre overfor kritiske røster.
Statoil har flere fornybar-prosjekter de burde utvikle videre, men ønsker ikke å skryte av sin Hywind-suksess. For vi er ikke lenger et energiselskap, må vite, men en børsnotert global olje- og gassprodusent.
Olje- og energiminister Tord Lien opptrer smartere ved å poengtere at oljeindustrien burde bruke mer av sine penger på å utvikle fornybare energikilder.
Historien de siste par år viser at oljeindustrien var altfor optimistisk med tanke på det store oljeeventyret i Nord-Norge.
Slik det ser ut nå, kan verken Troms eller Finnmark regne med at det blir noen stor industriell boom de nærmeste år.
Dette har mange årsaker. Selv om det er gjort gode oljefunn som Gotha og Wisting, er det fortsatt ikke kommersielt nok til å forsvare utbygginger.
.png){kind=logo}
Det er påvist relativt store gassressurser i Barentshavet, men gass er ikke så lønnsomt som flytende hydrokarboner.
Les også: Her er 10 triks Statoil bruker for å virke miljøvennlige
Store utfordringer
I tillegg mangler vesentlig infrastruktur for å frakte gass, siden det ikke er tatt noen beslutning om et gassrør fra Barentshavet til Norskehavet.
Neste år starter leggingen av Polarled – rørledningen som skal sørge for at gassen fra Aasta Hansteen utenfor Sandnessjøen blir transportert til prosesseringsanlegget Nyhamna i Aukra kommune. Men en rørledning fra gassfeltene i Barentshavet er ikke planlagt.
Oljeindustrien har allerede endret deler av Finnmark. Hammerfest-regionen har fått en oppblomstring av nye arbeidsplasser i forbindelse med Snøhvit-anlegget og Enis Goliat-utbygging, som for øvrig er både forsinket og kommer med en budsjettsprekk på mange milliarder.
Optimismen har snudd mot pessimisme etter at Statoil har satt utbyggingsløsningen for det store oljefeltet Johan Castberg på vent. Innbyggerne i Nordkapp føler seg lurt, ettersom Statoil nå ser ut til å planlegge produksjon uten ilandføring.
Selskapet skylder på økte kostnader og de rødgrønnes skatteskjerpelser. Uansett opplever innbyggerne dette så skuffende at lederen i Finnmark Ap nå mener det er bedre å la oljen bli liggende.
Langer ut mot ineffektivitet på norsk sokkel: – Den beste ingeniøren kan bli satt til å føre tall i en rubrikk
Tøffere krav
Miljøbevegelsen har fått støttespillere blant både politikere, økonomer og næringslivsledere i sitt ønske om en renere oljeproduksjon.
Da et flertall på Stortinget gikk sammen for å kreve elektrifisering av hele Utsirahøyden, var det et nederlag for regjeringen, men også et tydelig signal til industrien om tøffere miljøkrav fra politikerne.
London-baserte Carbon Tracker Initiative kom nylig med en rapport om at arktiske strøk utgjør en høy risiko for oljeselskapene ettersom de er avhengig av en oljepris over 100 dollar fatet for at utvinning skal være lønnsomt.
Norsk oljeindustri er verdensledende på teknologi og vil stå sterkt i mange år framover. Men noe oljeeventyr i Barentshavet er det stadig færre som tror på.
Det bør også oljeindustrien ta innover seg, og slutte å syte over Jonas Gahr Støre, som står fast på norsk oljepolitikk slik den har vært i 40 år, men som tør å uttale seg tydeligere enn sin forgjenger Jens Stoltenberg.
Støres budskap er for en bagatell å regne i forhold til industriens egne utfordringer.
Les også:
Derfor vil Tord Lien hente opp oljen utenfor barndomshjemmet sitt
Her er det topptunge ONS-programmet
