TRONDHEIM: Administrerende direktør Erik Haugane i Det norske mener at oljeindustrien ikke har noe å skamme seg over og spør seg hvorfor i all verden vi ikke kan være stolte av det vi får til i Norge?
– Olje er den billigste og mest effektive energibæreren. Industrien er teknisk drivende for utviklingen og det ingen annen industri som har brakt så mye velstand til landet, sier Haugane til Teknisk Ukeblad.
Forstår ikke
– Det er forstemmende at oljeindustrien i Norge legger seg flat for Frederic Hauge. I andre land står oljeindustrien oppreist og myndighetene ber om at industrien etablerer prosjekter der. Mens i Norge pågår det en paradoksalt nok en diskusjon hvor til og med et regjeringsparti ønsker å legge ned hele industrien, sier Haugane.
– Det er ingen andre som produserer olje mer energieffektivt og renere enn i Norge, sier han.
Biodiesel – heroin for politikerne
– Hva bør industrien gjøre?
– Oljeindustrien bør arbeide for energieffektivitet. Her er det mye å hente. Jeg ser frem til at noen finner en erstatning for oljen, men jeg tror det blir lenge til det er realisert. Jeg tror ikke det er dagens oljeindustri som kommer opp med løsningen. Historisk sett er det helt andre miljøer som kommer frem med nye løsninger.
– Å satse på biodiesel er som heroin. Biodiesel er dyrt og det krever mye energi å framstille. Dette er en ny måte fra landbruket for å sikre seg subsidier. Da må det være bedre å utnytte energien direkte enn å lage et drivstoff som krever store mengder energi å framstille, mener Haugane.
– Skal vi bekjempe fattigdommen i verden må befolkningen få tilgang til billig energi i form av olje og gass. I dag medvirker oljeindustrien til at folk oppfatter oljen som en ulempe, mens den sikrer energitilførselen og velstandsøkning, og ikke minst, all transport i verden.
Eget kjennemerke
Erik Haugane leder Norges nest største operatør på sokkelen, oljeselskapet Det norske hvor Aker er største eier og hvor Kjell Inge Røkke i oktober overtar for Kåre Gisvold som styreformann.
Haugane er geolog utdannet ved Universitetet i Tromsø. Han har fortid både fra IKU – Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser, PGS – produksjon og Pertra.
Han har et eget kjennetegn – han bruker alltid sløyfe.
– Jeg får ikke lov av informasjonsavdelingen å avbildes uten, sier han.
Liten produksjon
Selv om Det norske har operatøransvaret for mange felt, er produksjonen liten, litt over 2000 fat dagen.
Selskapet er i oppbyggingsfasen og hadde eierandeler i Goliat-lisensen, men solgte seg ut til StatoilHydro da prosjektet ble en realitet.
Salget ga Det norske kapital til å drive flere år framover, og de er nå i en aktiv letefase med tre rigger i drift.
– Vårt primære område er Nordsjøen hvor de store oljeselskapene har oversett en rekke prospekter. De lette etter felt som hadde de samme karakteristikker som det nederlandske Gronningenfeltet, og gikk dermed langt dypere i grunnen enn nødvendig. Vi mener det er store ressurser i Nordsjøen i områder hvor de store oljeselskapene bare boret seg rett igjennom i sin søken etter gigantfelt. Det er en rekke reservoarer med et potensial på opp mot 100 millioner fat tilgjengelige i området. Funnet i Grevling, som ble oppdaget av Esso i 1976, men som vi boret nå og fant 100 millioner fat med olje er et bevis på det, sier Haugane.
Lotteri
– Vi går også for Norskehavet og Barentshavet. Det fortsatt store muligheter for funn i disse områdene selv om funnsannsynligheten ligger helt ned mot 10 prosent. Den norske oljepolitikken er jo utformet slik at det stort sett er staten som dekker leteutgiftene ved at vi får tilbakebetalt 90 prosent av utgiftene året etter.
– Med lav funnsannsynlighet må vi bore flere brønner for å sikre at vi finner petroleum. Vi skal huske at det ble boret 32 brønner på norsk sokkel før Ekofiskfunnet for 40 år siden, sier Haugane.
Industrielt viktig
– Hvordan er ditt syn på fusjonen med Aker Exploration?
– Det er positivt for utviklingen av Det norske. Med Aker-systemet inne har vi lettere tilgang på kapital i utbyggingsfasen. Utfordringen er at finansmarkedene ikke forstår oljeindustrien. Mindre oljeselskaper har vanskeligheter med å finansiere utbygginger, selv om de gir god avkastning. Vi burde fått en ordning der det gis statlige garantier i forbindelse med utbygginger på sokkelen. Jeg tror at med Aker i ryggen blir det lettere å få realisert utbyggingsprosjekter.
– Nå har vi det vi trenger for å bli en fullverdig partner på norsk sokkel. Dette er viktig for utviklingen på sokkelen, for Norge og for norsk leverandørindustri. Når vi nå får Norges største industriselskap som eier, blir det ekstra viktig å skape verdier på sokkelen, sier Haugane
Snublet i finanskrisen
– Men det er jo ikke mange utbyggingsprosjekter på gang i Norge i dag. Frøy-prosjektet stoppet jo opp. Hva skal til?
– Vi hadde funnet frem til en god utbyggingsløsning for Frøy med en produksjonsplattform og en oppjekkbar borerigg. Men så kom finanskrisen og stoppet hele prosjektet. Vi baserte oss på å leie inn produksjonsutstyret, men en av leverandørene klarte ikke å få sin finansiering i orden. Vi arbeider nå sammen med Total og StatoilHydro for å finne frem til en områdeløsning for Frøy fordi det er funnet ressurser i nærheten, både ved Sleipner og ved Heimdal.
Snu på femøren
Utviklingen av norsk sokkel er i dag preget av at det er en stor aktør, StatoilHydro, og deres langsiktige prioriteringer, mener Haugane.
– Vi, som et lite selskap med korte beslutningsveier kan raskere beslutte endringer i våre planer. Det ser vi med funnet i Grevling, hvor vi kunne omprioritere bruken av en rigg, slik at vi kan lete i nærliggende områder, som Skardkollen for å finne mer olje. Dersom denne boringen som starter nå i høst er vellykket, gir det muligheter for en større feltutbygging i området.