Oljekatastrofen i Mexicogolfen er svært alvorlig for Statoil. Ikke bare fordi selskapet har store interesser i området, men også fordi det i Norge blir økt fokus på selskapets virksomhet.
Teknisk Ukeblad skrev i forrige utgave om hendelsen som Petroleumstilsynet beskriver som ”meget alvorlig” 23. desember i fjor da Statoil fikk en nesten-blowout på Gullfaks C. Selv om sikkerhetssystemene fungerte slik de skal, mener Ptil hendelsen kunne vært unngått hvis Statoil hadde valgt trykkbalansert boring.
Statoil sier selv at man valgte å bruke konvensjonell boreteknologi fordi trykkbalansert boring ville medført større kostnader, økt tidsbruk, mer utstyr og flere kranløft. Et børsnotert selskap som Statoil må selvfølgelig vurdere økonomien i hvert enkelt prosjekt, men det er enda viktigere at man unngår en katastrofe slik BP nå opplever.
Oljeekspertise fra hele verden bidrar med forslag til teknologiløsninger overfor BP. Ingen har hittil lyktes og tragedien vil ende som et viktig forskningsprosjekt når det gjelder konsekvenser av metoder for å begrense miljøskader.
For BP som ansvarlig operatør må lekkasjen fortone seg som et sammenhengende mareritt, det samme gjelder Halliburton som skulle sementere brønnen og Transocean som skulle stabilisere plattformen. Skittkastingen om ansvarsforholdet er uverdig.
Selv om Statoil ikke har noe med ulykken å gjøre, får selskapet testet sin egen krisestrategi i denne perioden. Utfallet av katastrofen får stor betydning for selskapets virksomhet i det samme området.
Norske myndigheter må nå vurdere om det trengs nye og strengere krav til valg av boreteknologi på norsk sokkel. Hvis sikkerheten skal styrkes, må det bety at Statoil ikke lenger får lov til å velge den billigste boremetoden, selv om selskapet mener den ivaretar sikkerheten.
Siden ulykken inntraff 20. april har Statoils ledelse hørt på sine kostbare eksterne rådgivere der strategien har vært å si minst mulig til mediene. Konsernsjef Helge Lund avlyste sin tur til Vesterålen av frykt for feil fokus og den unisone optimisme om nye olje- og gassressurser som oppsto med ny delelinje, har gått over i stillhet.
Fra flere kilder får Teknisk Ukeblad høre om det strenge regimet som råder internt i Statoil. Selskapet har under Helge Lund utviklet et enormt informasjonsbyråkrati hvor bare noen få kommunikasjonssjefer skal uttale seg. Dette er blitt forsterket etter fusjonen med Hydro i 2007.
Selv om selskapet er børsnotert, bør man ikke glemme at det er det norske folk som er hovedeier. Vårt råd er: Vis mer åpenhet når det gjelder teknologispørsmål! Det øker tilliten til selskapet.
