– Det er et sammensatt bilde, men det er ingen tvil om at dårlige tider på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ga uttelling for bruken av havbunnsutbygginger, sier Hans Jørgen Lindland til Teknisk Ukeblad.
Han jobbet som sjefsingeniør for subsea i Statoil på den tiden, og var tett på den norske subsea-utviklingen.
Selv om subsea-løsninger allerede var tatt i bruk på norsk sokkel før det ble oljekrise, kan krisen sies å være den utløsende årsaken til at teknologien fikk sitt gjennombrudd.
Høye kostnader og lav oljepris
Lindland forteller om en periode som var preget av høye kostnader og lav oljepris. Operatørselskapene og leverandørene jobbet mye med nyutvikling. Det var tidkrevende arbeid, som ga kostbare spesialløsninger.
Bransjen ble nødt til å gjøre noe med kostnadssiden av oljeproduksjonen.
Norsok ble etablert og jobbet for å få bransjen til å standardisere mer, og oljeselskapene måtte finne løsninger som gjorde det økonomisk forsvarlig å bygge ut nye felt.
Kostnadene forbundet med faste plattformer, som var det som tradisjonelt var blitt brukt fram til da, lot seg ikke lenger rettferdiggjøre.
Det var harde prioriteringer, oljenæringen måtte definere hva de kunne klare seg uten, og tillegge seg en «godt nok»-holdning, forklarer Lindland.
Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger
Billigere løsninger
Operatørselskapene måtte dermed finne billigere løsninger for å kunne bygge ut nye felt.
– Det var bygget jacket-plattformer og condeep-plattformer i store mengder. Men selv om disse ga en høy utvinningsgrad, så var det for høye kostnader forbundet med dem, til at du klarte å forsvare pengebruken med så lav oljepris, forklarer Lindland.
Resulatet ble at havbunnsutbygginger ble tatt mer i bruk.
–Teknologiutviklingen innen subsea og flerfasemålinger var drevet i den retningen at man nå kunne produsere fra subseasystemer, knyttet til eksisterende infrastruktur over større avstander, sier han.
I tillegg kom de flytende produksjonsskipene, som gjorde at subseautbygginger noen steder kunne erstatte faste installasjoner på oljefelt.
Subsea: På åtte år steg kostnadene med 300 prosent. Nå kan de halveres
Subsea-gjennombruddet
Professor ved Universitetet i Stavanger, Arnfinn Nergaard, jobbet i Norsk Hydro da subseateknologien ble tatt i bruk på norsk sokkel.
Han var en av flere ingeniører som var utstasjonert hos selskapet som da het Elf, da de bygget ut den første brønnen med undervannsteknologi, Nordøst Frigg.
– På den tiden, på begynnelsen av 80-tallet, var subsea noe helt annet enn det vi har i dag. Vi brukte dykkere og alt utstyret var hydraulisk, vi fikk ikke elektroniske komponenter til å fungere, forklarer han.
Han minnes likevel at det var først å begynnelsen av 90-tallet, da Norsok kom, at bruken av undervannsutbygginger skjøt fart.
– Det ble prosjekttørke, det var vel nesten verre enn den vi har nå. Da kom de første FPSO-ene, flytende produksjonsskip, tilknyttet subsea-brønner. De var et resultat av at oljebransjen skulle gjøre utbyggingene raskere og billigere. Så du kan si at det var en klar sammenheng mellom oljekrisen og gjennombruddet til subsea-løsningene, poengterer han.
Les også: Først kjempet ansatte mot de nye arbeidsmetodene. Nå vil alle dele alt
– Kommer noe godt utav kriser
Nergaard påpeker at Norge var en foregangsnasjon på å ta i bruk denne teknologien.
– Jeg husker at det var mye snakk om hvor mye billigere subsea-utbygginger var enn tradisjonelle plattformer. Besparelsene i utbyggingskostnadene skulle være på 30-40 prosent. Samtidig fikk en del av disse prosjektene store overskridelser, påpeker Nergaard.
Teknologien som ble utviklet førte likevel til at det ble mulig å bygge ut mindre felter. Det senket grensen for hvilke funn som er kommersielle, forklarer han.
– Vi kan jo håpe at vi får til noe av det samme nå. Kanskje kommer oljeselskapene fram til noen løsninger som kan få ned kostnadene, for eksempel på prosjektplanlegging. Det kommer alltid noe godt utav slike kriser. Det vet vi som har holdt på noen år, og som har vært gjennom noen av dem, understreker Nergaard.
Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv
– Tenker nytt i kriser
Bjørn Vidar Lerøen, spesialrådgiver i Norsk olje og gass, forklarer at nedgangstider tradisjonelt sett har fått oljebransjen til å tenke nytt.
Han minnes også at oljekrisen på 80-tallet var med på å drive fram undervannsutbyggingene.
– Det gjorde at man i stor grad forlot de svære plattformkonseptene og gikk over til billigere og enklere innretninger, som flytende produksjonsskip og subsea-anlegg, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Så kan man jo diskutere hvor mye billigere sistnevnte var, men det var i hvert fall en forenkling, påpeker han.
Tror ikke på quick fix
Og selv om teknologi stadig utvikler seg, mener Lerøen at det er i krisetider vi blir flinke på å bruke teknologien på en smart måte.
– I gode tider sklir bransjen fort tilbake til gamle synder, hvor den har penger til alt. Når det så går nedover igjen, er det ikke sikkert teknologien vi utvikler er så grensesprengende, men det handler om måten vi bruker den på. Vi får effektivisering og standardisering, poengterer oljerådgiveren.
Lerøen tror denne oljekrisen vil følge samme oppskriften: Forenkling, standardisering og samarbeid.
– Jeg tror ikke det er noe spesielt vi kan finne opp i dag, en quick fix eller et trylleformular med en rask løsning. Vi må heller bli mer effektive i måten vi bruker teknologien på, sier han.
Les også: Undervanns-adaptere kan spare Statoil for milliarder
