Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument.
Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området - en dobling av de egentlige anslagene. Deretter presenterte Olje- og energidepartementet de feilkalkulerte tallene for norske politikere, som endte opp med å åpne det kontroversielle området.
Oljedirektoratet erkjenner feilen, som oppstod da den totale potensielle produksjonen i et scenario ble summert opp. Summen ble ført inn i feil kolonne: I stedet for at summen ble plassert i kolonnen «sum», ble den plassert i kolonnen for produksjon i år 2050.
Som vist i grafene lenger ned i artikkelen fikk da både produksjonen og inntektene et urealistisk gigantbyks i 2050, når egentlig både produksjonen og inntektene skulle ha ligget på 0.
Disse tallene ble det laget søyler av som ble presentert i konsekvensutredningen. Utredningen ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe.
Nå kan det vise seg at det aktuelle scenariet ville gitt en negativ nåverdi, fremfor en positiv bruttoinntekt på nær 270 milliarder kroner.
- Bakgrunn: Denne gigantsøknaden er større enn Sverdrup-planene. Slik sikret Statoil seg sine nye områder i nord
«Sum» ble «produksjon 2050» i Excel
Det var seniorforsker i SSB Mads Greaker og professor ved Handelshøyskolen NMBU Knut Einar Rosendahl som oppdaget det de karakteriserer som en grov regnefeil da de utarbeidet en rapport for Greenpeace i forbindelse med deres klimasøksmål mot staten.
Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Greaker og Rosendahls kritikk mot statens kalkyler, men ikke tallblemmen som sådan. Den ble omtalt i august på Energi og Klima sine nettsider.
Teknisk Ukeblad kan nå forklare hva som skjedde med myndighetenes blingsing med milliardtallene.
Feilen ble altså ikke rettet opp av Olje- og energidepartementet, og ble presentert som bruttoinntekt i utredningens sammendrag. Her ble for øvrig ikke de korrekte nettoinntektene presentert, men kom først fram senere i konsekvensutredningen.
Blokker fra Barentshavet sørøst ble tildelt i forbindelse med den kontroversielle 23. konsesjonsrunde – lisenstildelingen som har fått Greenpeace og Natur og Ungdom til å saksøke staten. Barentshavet sørøst er det området der Statoil nettopp boret den mye omtalte Korpfjell-brønnen.
Da Stortinget vedtok åpningen, var konsekvensutredningen fra Olje- og energidepartementet blant de viktigste dokumentene å forholde seg til. Her ble det presentert to scenarier basert på tall fra Oljedirektoratet: Ett scenario med høy aktivitet, og ett scenario med lav aktivitet.
Begge scenariene viser hundrevis av milliarder i bruttoinntekter, ifølge konsekvensutredningen.
Men på grunn av Excel-tabben ble altså ett av de mest sentrale tallene i dokumentet helt feil: Bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i «lavt scenario» ble nemlig fordoblet, rett og slett fordi Oljedirektoratet hadde ført inn totalsummen for produksjon på feil kolonne i Excel-arket. I stedet for å føre totalen inn på «sum», ble totaltallet ført inn som produksjonen for år 2050, noe som i beregningen førte til et gigantisk hopp i både produksjon og inntekter.
– En slående forskjell
Egentlig skulle tallet for 2050 vært 0. I stedet ble tallet for 2050 like stort som for perioden 2029-2047 totalt – godt over 130 milliarder kroner.
I Excel-dokumentet kommer blemmen helt tydelig fram. Her er det også gjort en utregning av nettoinntekten, der tallgrunnlaget er riktig. Men nettoinntekten er ikke tatt med i sammendraget i konsekvensutredningen.
Nettoinntekten er dog inkludert senere i konsekvensutredningen, men Rosendahl mener fortsatt det er problematisk at det korrekte tallet er utelatt fra sammendraget, og at det ukorrekte og sånn sett optimistiske bruttoanslaget i stedet er framhevet, rett og slett fordi mange kun leser sammendraget.
Et annet aspekt som Greaker og Rosendahl har reagert på, er at det ikke er beregnet nåverdi av Barentshavet sørøst.
– Forskjellen mellom brutto salgsverdi som angis i sammendraget i konsekvensutredningen og vår beregning av netto nåverdi er slående: Førstnevnte antyder en inntekt på 270 milliarder kroner i «lavt scenario», mens vår beregning tilsier en negativ netto nåverdi, skriver Greaker og Rosendahl på nettsiden Energi og Klima.
Til Teknisk Ukeblad utbroderer Rosendahl:
– Feilen er på et eller annet vis rettet opp av OD før netto kontantstrøm er regnet ut. Siden sammendraget i utredningen kun oppgir brutto salgsverdi, blir denne feilen ekstra viktig, ifølge Rosendahl.
- Alvorlige regelbrudd på Goliat: Har ikke rettet opp Korea-feil fra 2012
Krf: – En svært alvorlig blemme
Kristelig folkepartis nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, var i sin tid med på voteringen da åpningen av Barentshavet sørøst ble behandlet i stortinget.
Han synes hele regnefeilen høres svært spesiell ut.
– Jeg vil påstå at dette er en svært alvorlig blemme. Men det kan godt være at stortingsflertallet den gang ville ha åpnet området uansett, sier Ropstad.
Han forteller dog at akkurat et slikt tall kunne hatt konsekvenser for hvordan representantene ville ha stemt.
– Det var mye sårbarhets-argumenter som ble lagt til grunn. Jeg vil anta at man ville tenke noe annerledes når man satte i gang en slik åpning og at når politikerne ser på sårbarhet, så veier man det opp mot lønnsomhet. Da velger man kanskje å gå for en løsning fordi lønnsomheten er såpass god.
– Jeg vil da anta at utfallet kunne ha blitt noe annet. Vi kunne hatt enda bedre kort på hånda, ikke bare klima- og miljøargumenter, men også lønnsomhet. Da kunne man kanskje ha latt vær å åpne de mest sårbare områdene. Sånn sett er dette veldig alvorlig, og det høres helt spesielt ut at man kan gjøre en sånn type feil på et så viktig felt, sier Ropstad.
Han stiller også spørsmålstegn ved hvor seriøst slik utredninger blir tatt, når så sentrale feil blir gjort.
Kan være ulønnsomt
I Excel-dokumentet Teknisk Ukeblad har fått tilgang til er tallene noe annerledes enn hva som ble lagt til grunn i forkant av konsekvensutredningen. Årsaken er rett og slett det dramatiske oljeprisfallet, som gjorde at Oljedirektoratet endret oljeprisforutsetningen i kalkylene.
Men feilen følger like fullt med.
Det betyr i korte trekk at konsekvens-utredningens anslag i «lavt scenario» om at bruttoinntekten fra Barentshavet sørøst vil bli på 270 milliarder kroner, er feil.
– Tallet skal egentlig være rundt 135 milliarder kroner, ifølge Rosendahl, som altså ender opp med en negativ nåverdi i det lave scenariet.
For å komme fram til den negative nåverdien er det ifølge Rosendahl flere steg på veien. De er som følger:
- Brutto salgsverdi i ODs opprinnelige analyse er egentlig 135 milliarder kroner
- Netto kontantstrøm, altså etter at utgifter er trukket fra, i ODs beregning er 50 milliarder kroner
- Netto nåverdi gitt de samme prisforutsetningene er 19 milliarder kr
- Nedjustering av forventede olje- og gasspriser fra 2013 til 2016 gir netto nåverdi lik 0,1 milliarder kroner (her er ODs egen nedjustering av prisene fulgt)
- Fratrekk av kostnader ved CO2-utslipp i Norge (som OD utelot) gir negativ netto nåverdi på 2 milliarder kroner. Andre miljøkostnader er da ikke inkludert og vil redusere nåverdien ytterligere.
Nåverdien er ifølge Rosendahl regnet ut ved at man har tatt utgiftene, som starter i 2017, samt at alle inntekter og kostnader neddiskonteres (diskontering = omregne fremtidig verdi til nåverdi) med 4 prosent realrente etter instruks fra Finansdepartementet ved samfunnsøkonomiske analyser.
Deretter har alle neddiskonterte inntekter og kostnader over hele perioden blitt summert opp, noe som ifølge Rosendahl altså vil gi negativ nåverdi.
Innrømmer Excel-bommen
Oljedirektoratet erkjenner overfor Teknisk Ukeblad at det er gjort feil i utregningen av bruttoinntekt for det lave scenariet – og at dette er videreført til konsekvensutredningen.
– Bruttoinntekter for høyt scenario er om lag 464 milliarder, mens det er om lag 133 milliarder for lavt scenario.
– I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver Oljedirektoratets informasjonsavdeling til Teknisk Ukeblad.
De bekrefter også at feilen oppstod ved at summene ble ført inn i kolonnen for produksjon/bruttoinntekt i 2050 i stedet for i kolonnen for «sum».
På kritikken om at tallene ikke er diskontert, svarer Oljedirektoratet følgende:
– I forbindelse med konsekvensutredningen fikk OD i oppdrag å gi brutto- og nettotall. Disse må nødvendigvis være udiskontert for å gi grunnlag til øvrige beregninger, som for eksempel ringvirkningsstudier.
- Politikere om Goliat: – Et sånt prosjekt må ikke gjentas på norsk sokkel
– Det er OED som gjør feilen betydningsfull
Knut Einar Rosendahl sier at hans kritikk egentlig ikke er rettet mot Oljedirektoratet.
– Det er selvfølgelig kritikkverdig av OD å gjøre Excel-glippen. Men det er OED som gjør feilen så betydningsfull ved kun å omtale bruttoverdier i sammendraget. Det hadde vært misvisende selv om tallet hadde vært korrekt.
– Det er også delvis OED sitt ansvar at Excel-feilen ikke ble oppdaget. Det burde ringe en bjelle hvis de så mer enn et øyeblikk på tallene, sier han.
Han mener for øvrig at påstanden om at regnefeilen ikke har noen konsekvenser for verdiberegningene, ikke stemmer.
– Gitt at mange kun leser sammendraget, blir det misvisende å si at feilen ikke har konsekvenser for verdiberegningene. Men dette er OED sin feil som har valgt å kun oppgi bruttotall i sammendraget til konsekvensutredningen, sier han.
Ordknapt fra OED
Teknisk Ukeblad har i flere dager forsøkt å få svar fra Olje- og energidepartementet. De skriver at det ikke er mulig med intervjuer, og at spørsmål må besvares skriftlig.
OED har ikke besvart spørsmålene våre direkte, men svarer som følger i en e-post:
«Anslått nettoverdi framkommer både av KU og åpningsmeldingen forelagt Stortinget. Sammen med alle faglige utredninger har disse vært åpent tilgjengelig. All informasjon har således både framlagt og har vært åpent tilgjengelig for alle interesserte.
Dersom det gjøres drivverdige funn kan petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst gi betydelig lønnsom produksjon. Olje- og gassressurser i scenarioene ble anslått å ha en nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kroner i høyt scenario og 50 mrd. kroner i lavt scenario.»
- Folk flyttet og byen var i fullt forfall: Så kom oljeindustrien
