Først publisert på Energi og Klima.
Nyheten: Like før Høyesterett starter behandlingen av klimasøksmålet slippes en oppsiktsvekkende sak i NRK. Olje- og energidepartementet (OED) satt i 2013 på informasjon som viste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt, men utregningene ble holdt tilbake for Stortinget.
Oppsiktsvekkende og trist
Analyse: Det er vel kjent at daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) arbeidet hardt for å få åpnet Barentshavet sørøst for oljevirksomhet. Der var han meget åpen. Men at Olje- og energidepartementet holdt tilbake informasjon om den økonomiske risikoen overfor Stortinget er oppsiktsvekkende, kritikkverdig og også trist. Vi må kunne stole på myndighetene i dette landet. Tilgjengelig kunnskap og informasjon må formidles til offentligheten. Og det må være en selvfølge at direktorater og departementer sørger for at våre folkevalgte på Stortinget får presentert et best mulig faktagrunnlag når de skal ta viktige beslutninger. Det er statsråden som har ansvaret for at dette skjer.
Ville ha bidratt til å ødelegge narrativet om at det lå sort gull i monstermengder og ventet der oppe i nord
I dette tilfellet sviktet det på mange punkter, slik dokumentasjonen som vil bli lagt frem for Høyesterett viser. I Oljedirektoratet, som knapt kan anklages for å snakke ned norsk oljesektor, var det bekymring fordi tall og data som viste den økonomiske risikoen knyttet til oljevirksomhet i Barentshavet, ikke var ønsket informasjon i Olje- og energidepartementet.
«….Verdisetting er tatt ut etter diskusjon med Gaute som ikke ønsker «ny» info før Stortinget behandler saken», står det i en e-post NRK gjengir. Den er sendt fra Oljedirektoratets letedirektør til ledelsen i direktoratet, etter en samtale med OEDs avdelingsdirektør Gaute Erichsen.
Ifølge Ola Borten Moe er verdivurderingen et internt notat hos direktoratet. Derfor visste hverken han eller øvrig politisk ledelse om verdivurderingen, skriver NRK.
Men beskjeden fra OEDs embetsverk til Oljedirektoratet var altså tydelig. Oljedirektoratet blir bedt om å passe på at «Barentshavet ikke snakkes ned», heter det i en påtegning en av OEDs embetsmenn har gjort. Det ville være underlig om erfarne tjenestemenn i OED i en slik sak ikke er meget nøye med å følge signalene fra sin politiske ledelse.
Ville trolig sett bort fra advarsler
Det er ikke grunn til å tro at Stortinget ville ha tatt en annen beslutning i spørsmålet om åpning av Barentshavet sørøst selv om den tilbakeholdte informasjonen var blitt gjort kjent. Stemningen tilbake i 2013 var trolig slik at et bredt stortingsflertall uansett ville sett bort fra slike advarsler. Men presentasjon av risikoen for økonomiske tap ville ha bidratt til å ødelegge narrativet om at det lå sort gull i monstermengder og ventet der oppe i nord, og at velferdsstatens fremtid nærmest sto på spill om ikke det ble åpnet for oljeutvinning – helst i går.
Gradvis har større nøkternhet seget inn. Klimarisiko har blitt noe (nesten) alle snakker om, og ingen er lengre i tvil om at vellykket klimapolitikk vil redusere verdien av fossil energi.
Vi ser i USA hvor ille det kan gå når ingen lenger stoler på noen. Derfor er denne saken viktig også i et bredere perspektiv
Stortinget, og alle vi andre, må kunne være sikre på at embetsverket gjør sitt ytterste for å bringe frem relevante fakta og informasjon før viktige spørsmål blir avklart. Og hvis reflekser langt nede i departementer og direktoraters korridorer skulle vise tegn til noe annet, så er det statsrådens plikt å sørge for at alle sider ved en sak blir belyst. Dette er helt grunnleggende for tilliten i samfunnet. Vi ser i USA hvor ille det kan gå når ingen lenger stoler på noen. Derfor er denne saken viktig også i et bredere perspektiv, enten det handler om korona-tiltak eller beslutninger for eksempel knyttet til store investeringer innen olje og energi.
.jpg)
Pinlig
Saken er også pinlig for statens fremste juridiske våpendrager, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Ifølge NRK vil intern kommunikasjon som legges frem for retten, vise at Oljedirektoratet sendte verdivurderingen til departementet før klimasøksmålet skulle opp i lagmannsretten, men at departementet ikke oversendte det videre til partene i rettssaken. Olje- og energidepartementet sier at det var en «feil» i departementet som gjør at informasjonen ikke ble videresendt. Sejersted har ansvar for å sørge for at saken blir best mulig belyst, selv om informasjonen ikke tjener hans side av saken. Sejersted skriver i sitt prosesskriv at materialet burde vært lagt frem for tingretten allerede i 2017. Det er svært underlig at dette ikke skjedde, all den stund spørsmålet om manglende beregninger knyttet til nåverdi var et hovedpoeng i rapporten økonomiprofessorene Knut Einar Rosendahl og Mads Greaker la frem i retten.
Professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo er klar i sin kritikk mot statens opptreden.
- Her er både reglene for forvaltningens saksbehandling og for behandling av rettssaker brutt. Man kan også reise spørsmål om Grunnlovens regler om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er brutt, sier han til NRK. Graver mener saken krever en kartlegging av hvem som har ansvaret for at Stortinget fikk misvisende opplysninger.
Hva skjer fremover? Behandlingen av klimasøksmålet starter i Høyesterett om noen dager. Om det i tillegg kommer et politisk etterspill, vil fremtiden vise. Kanskje noe å ta tak i for kontroll- og konstitusjonskomiteen på tampen av denne stortingsperioden?
