Shells gassprosesseringsanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal har lenge slitt med dårlig strømtilførsel.
Anlegget har i forbindelse med stormer vært ute av drift i opptil flere dager. Shell har krevd Statnett for hele 659 millioner kroner for strømutkoblingene.
Til høsten planlegger Statnett å legge fram en konseptvalgutredning om bygging av ny 420 kV-linje for å gi Nyhamna tosidig forsyning.
Bekymret
Da Statnett presenterte sin nettutviklingsplan på høring i april, sa konserndirektør Bente Monica Haaland at det er for tidlig å si om det vil være behov for Nyhamna-prosjektet og når det eventuelt vil kunne bygges. Det får Norsk olje og gass til å reagere.
«Det er bekymringsfullt når Statnett i sin presentasjon av Nettutviklingsplanen antyder at det ikke er aktuelt å prioritere en forsterkning av forsyningen til Nyhamna i førstkommende 5-årsperiode», skriver organisasjonen i en høringsuttalelse.
Organisasjonen skriver videre at de forventer at Statnett prioriterer forbedringstiltakene slik at kraftleveransene til Romsdalshalvøya og til gassbehandlingsanleggene på Nyhamna kan gjennomføres raskt.
Les også: Vindmølle gir strømkunder blafrende downlights og «enorme forstyrrelser»
Tviler på lønnsomheten
Norsk olje og gass er også kritisk til at Statnett i sin nettutviklingsplan slår fast at de to planlagte mellomlandsforbindelsene, til England og Tyskland, «er våre aller mest lønnsomme prosjekter».
«Dette utsagnet betviler petroleumsnæringen. Sentrale deler av industrien har et for svakt nett som fører til hyppige utfall. Norsk olje og gass etterlyser en kvantifisert vurdering fra Statnett av konsekvensene tapte leveranser medfører for petroleumsindustrien som følge av slike utfall. I tillegg mangler en argumentasjon på hvorfor sikker strømforsyning innenlands nedprioriteres til fordel for utenlandske kabler», skriver Norsk olje og gass.
Organisasjonen skriver videre at «det må ikke være tvil om at forsyningssikkerhet er og alltid vil være Statnetts første prioritet når det kommer til hvilke nettutbyggingsplaner som skal prioriteres».
UtslippsbomUtslippsbom: Ny teknologi virker mye dårligere enn antatt
– Skaper usikkerhet
Også Statoil er kritisk til Statnetts prioriteringer av forsyningssikkerheten for oljenæringen. De mener den nye ledningen fra Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark ikke kan utsettes til 2021, slik Statnett tar til orde for i sin nettutviklingsplan.
Statoil viser til at Snøhvitanleggene i Hammerfest og Enis Goliat har måttet installere såkalt systemvern for å raskt kunne kobles ut ved kritiske feil i nettet.
«Dette har en betydelig kostnad for industrien og skaper usikkerhet», skriver Statoil.
– Betydelige funn
Selskapet viser også til at Snøhvit har varslet at det kan være aktuelt med økt kompressorlast allerede fra 2021.
Derfor ber Statoil Statnett om å bygg linjen til Skaidi raskere, slik at den kan stå ferdig i 2019.
Statoil viser også til at industrien har forventninger om «betydelige funn av olje og gass i Barentshavet», og at det ville være «uheldig dersom kraftsituasjonen bidrar til å begrense verdiskapingspotensialet».
Også Eni Norge, som eier Goliat, mener skriver i sin høringsuttalelse at kraftlinjen til Skaidi i bør stå klar tidligere enn 2021.
Vil ikke tidfeste
Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett sier tiltaket på Nyhamna ikke er tidfestet i Nettutviklingsplanen fordi konseptvalgsutredningen ennå ikke er klar.
Den skal etter planen leveres til Olje- og energidepartementet (OED) til høsten. Deretter blir det høringsrunde, og på bakgrunn av den skal departementet gi sin uttalelse om Statnetts foreslåtte konsept.
Først når det er gjort, kan Statnett starte prosessen med å lage melding og konsesjonssøknad. Dette er en følge av myndighetenes nye regime for konsesjonssøknader for kraftnett, som ble innført for tre år siden.
– Siden vi ikke vet hvilket prosjekt OED ber oss gå videre med, kan vi heller ikke tidfeste når tiltaket vil stå klart og når vi kan begynne med det. Først når vi sender melding eller konsesjonssøknad, kan vi begynne å tidfeste, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer
Ingen signaler
– Men kunne dere ikke gi noen signaler om at dette er en viktig linje og noe dere vil få på plass?
– Vi må først sende konseptvalgsutredning til OED, som så skal på høring, og så få tilbakemelding fra departementet. Når vi får den tilbakemeldingen, vil vi legge en plan for veien videre.
– Kan en ny linje bli klar innen fem år?
– Det kan jeg ikke spekulere på nå, gitt at vi ikke vet om OED vil anbefale konseptet eller om de vil be oss om å se på andre konsepter, sier Nilson.
Hun svarer slik på om Statnett har laget noe regnestykke på om det faktisk er mer lønnsomt for samfunnet å bygge mellomlandsforbindelser enn å hindre strømutfall i petroleumsnæringen.
«Det er generelt krevende å tallfeste kostnaden ved avbrudd, og ofte inngår forsyningssikkerhet som en ikke-prissatt virkning i våre vurderinger. I de pågående konseptvalgutredingene vil også den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å styrke nettet i regioner med industrivirksomhet vurderes».
Kostet en milliard, ble aldri brukt:Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden
Ikke ren samfunnsøkonomi
Nilson sier imidlertid at det ikke er samfunnsøkonomiske vurderinger alene som avgjør om et nettiltak gjennomføres.
«Behovet for god forsyningssikkerhet og tilknytningsplikt for nytt forbruk og ny kraftproduksjon legger også føringer for hvordan vi løser vårt oppdrag».
– Nedprioriterer dere oljenæringens interesser til fordel for fornybarnæringens?
«Statnett skal levere på forsyningssikkerhet, klima og verdiskaping. Det betyr at vi gjennomfører prosjekter innenfor alle disse kategoriene samtidig, noe som igjen innebærer at vi må ha en balansert portefølje for å levere på vårt oppdrag. Vi nedprioriterer derfor ikke sikker strømforsyning til fordel for mellomlandsforbindelser og fornybar energi, vi skal gjøre begge deler.»
Nilson opplyser at det er for tidlig å si om linjen til Skaidi vil stå klar tidligere enn 2021, men understreker at alle innspillene i høringen vil bli vurdert.
Les også: 20 meter stor kuppel får vindturbiner til å produsere mer strøm
