– Det er selvfølgelig riktig at oljesand ikke er like miljøvennlig som en lett råolje, men jeg opplever at dette overdrives voldsomt av folk som ikke kjenner industrien og den teknologien vi anvender, sier Kaiser Trent.
Han er formann i organisasjonen Canadian Heavy Oil Association som er en forening av fagfolk innen oljesandindustrien.
Akkurat som industrien vokser foreningen raskt med rundt 30 prosent årlig og har nå over 1300 medlemmer.
Les også: StatoilHydro bremser oljesandprosjekt
Krevende utvinning
Oljesandreservene i Canada er enorme. Mens Saudi-Arabia har oljereserver på 264 milliarder fat, ligger de kanadiske oljereservene, som for det meste finnes i sand, på hele 173 milliarder fat. Det er et godt stykke foran nummer tre på listen som er Iran med 138 milliarder fat.
Utfordringen produsentene står overfor er at oljesanden ikke lar seg utvinne som vanlig olje.
For det første er dette svært tung olje og det er lite av den i forhold til mengden sand. Og når oljen først er utvunnet må den oppgraderes til en lettere variant. Begge deler er utfordringer for miljøet.
Les også:
Voldsom vekst
De kanadiske oljesandforekomstene er konsentrert i staten Alberta hvor også mange av de vanlige oljereservene i Canada finnes. Det er først de siste årene at produksjonsvolumet basert på oljesand har blitt større enn den tradisjonelle oljeproduksjonen. I de neste ti årene skal industrien investere nesten 800 milliarder kroner. Det vil gjøre at Canada vokser fra verdens 7. største oljeprodusent til nummer fire i 2015.
– En av de store utfordringene vi ser for oss med denne veksten er at vi ikke får tak i nok folk, sier Trent.
Flyter ikke
Et problem med oljesand er den høye viskositeten. Ved romtemperatur er den hundre ganger mer tyktflytende enn motorolje. For å kunne utvinnes må viskositeten reduseres, enten med temperatur eller løsningsmidler.
– Utfordringen vi står overfor er at vi har å gjøre med noe som er enda seigere enn peanøttsmør, og som attpåtil er godt blandet med sand, og som vi skal få opp fra inntil 500 meters dyp. Noen av forekomstene finnes nær overflaten, men i praksis kan bare 10 til 20 prosent av oljesanden nås med gruvedrift. I dag utvinnes 65 prosent av oljen på denne måten, men det tallet kommer til å synke, sier han.
Les også:
Nye metoder
For å utvinne oljen på større dyp brukes det flere metoder.
Cyclic Steam Stimulation – CSS er en moden metode hvor damp injiseres inn i oljesanden fra borehull slik at den oppvarmede tungoljen kan suges ut. Likevel er det SAGD (Steam Assisted Gravity Drainage) som nå fanger størst. Teknikken med å bore presise horisontale brønner på store dyp har gjort denne metoden mulig.
Metoden går ut på å bore to horisontale parallelle hull i nærheten og injisere damp inn i det øverste. Dampen gjør at oljen blir lettflytende og renner ned i den nederste brønnen hvor den pumpes ut. Metoden begrenser seg til de middels dype forekomstene og krever at oljesandlaget ikke er for tynt.
I tillegg må det finnes overliggende berg (cap rock) som gjør at dampen ikke forsvinner.
– Denne metoden har potensial til å «låse opp» mye av den oljen som hittil har vært utilgjengelig. I tillegg er den mer miljøvennlig enn mange andre metoder. Svært mye av utviklingsarbeidet som gjøres i Alberta er nå rettet mot SAGD, sier Trent.
Kan redusere energiforbruket
– Det arbeides også med å forsterke metoden ved å tilsette løsningsmidler som propan, butan og andre hydrokarboner. Metoden som kalles ES-SAGD (Expanded Solvent SAGD) kan redusere vannforbruket med 45 prosent og øke oljeraten med opptil 68 prosent. ES-SAGD vil redusere energiforbruket med rundt 50 prosent i forhold til den rene termiske metoden.
Det arbeides i tillegg med flere andre metoder for å varme opp tungoljen på større dyp. En metode er å pumpe ned luft og foreta en forbrenning av noe av oljen og pumpe opp det som blir lettflytende. En annen metode er å varme opp oljen med strøm.
Les også:
