Hvorfor er Equinor og andre oljeselskaper så ivrige etter å bygge ut vindkraft? En sammenheng er at dess mer vindkraft som bygges ut, dess mer avhengig blir Europa og verden av en svingproduksjon som slår inn når det ikke blåser.
Den beste svingprodusenten til vindkraft er gasskraft. Ved å satse på vind gjør oljeselskapene oss altså mer avhengig av gasskraft. Det finnes i dag ingen god løsning for lagring av overskuddskraft fra hverken vind eller sol.
Grønt hydrogen har store konverteringstap og er langt unna å være lønnsomt.
Hvilke valg har vi da for å levere en CO2-fri grunnkraft, den kraften som alltid er der, uavhengig av vind, regn eller sol? I dag er det ikke noe annet alternativ enn kjernekraft.
Er i en god posisjon
Men hvorfor er ikke oljeselskapene mer villige til å satse på kjernekraft? De er i en god posisjon til å kunne bygge både kapasitet og utvikle teknologien videre, for eksempel kjernekraft fra thorium.
Problemet til olje- og gassindustrien er at kjernekraft vil være en direkte konkurrent til gassmarkedet. For å beskytte dette lukrative og langsiktige markedet ønsker ikke Equinor eller andre olje- og gasselskaper denne konkurrerende energikilden, etter mitt syn. Equinor har riktignok investert i CFS, et selskap som utvikler en fusjonsreaktor, men skal tidligere ha kalt fusjonsenergi en «svart svane».
Tror på thorium
NRK publiserte 20. september en artikkel der NTNU-professor Jan Emblemsvåg tar til orde for utvikling av thorium-basert kjernekraft. Han hevder det er nok reserver av thorium i Norge til å dekke landets energibehov i 2000 år. Det vil kreve utvikling av en ny type saltsmeltereaktor. Dette er krevende, men er ikke i nærheten av å være like krevende som utvikling av fusjonskraft, som mange land nå bruker milliarder av kroner på å utvikle.
For å lykkes med en slik satsing er det behov for noen tunge industriaktører som kan fremsnakke og investere i denne teknologien. Equinor og andre store olje- og gasselskaper burde ta et samfunnsansvar her og ikke bare beskytte sitt gassmarked med mer vindkraft.
Innlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 9/2022
Equinor investerer mer i fusjonsenergi