.jpg){kind=small}
I starten av februar møtes Norske Shell og staten i retten.
Oljeselskapet krever tilbake over 575 millioner kroner fra staten.
Beløpet har de betalt i miljøavgifter for rundt 135.000.000 liter GTL-drivstoff de blandet i diesel.
Shell reklamerte med at blandingen førte til bedre luftkvalitet i storbyer, på grunn av lavere utslipp av svevestøv og nitrogenoksider sammenliknet med forbrenning av ren diesel.
Til tross for dette vil altså staten ha miljøavgifter for drivstoffsalget.
Fremskrittspartiet mente GTL burde fritas for miljøavgifter, og at ville være et mindre inngrep enn dieselforbud. De ble støttet av Høyre, Frp, Venstre og Krf, men flertallet på Stortinget besluttet å legge miljøavgifter på GTL fra 1. januar 2013.
Avgiftskrangelen mellom Shell og staten dreier seg om tolkningen av reglene før dette.
Syntetisk drivstoff
GTL er et syntetisk drivstoff som er fremstilt av naturgass. Oljeselskapet har satset stort på å konvertere naturgass til flytende hydrokarboner, og har bygget verdens største anlegg for dette i Qatar.
Shell blandet opp til 50 prosent GTL i diesel som de solgte på Østlandet, mens selskapet fortsatt hadde bensinstasjoner.
- GTL har blant annet gunstige miljømessige egenskaper, og da særlig i form av redusert lokal forurensning sammenlignet med ren, ordinær, råoljebasert diesel, skriver Jan Soppeland, kommunikasjonsdirektør i Norske Shell.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt den omfattende kjemiske prosessen for å fremstille GTL.
«Uberettiget berikelse»
Shell mener staten ikke hadde grunnlag for å kreve inn CO2-avgift og veibruksavgift for GTL-drivstoffet som var blandet inn i dieselen, før januar 2013.
- Shell anser GTL for å være et alternativt syntetisk drivstoff som ikke var omfattet av avgiftsplikten før slik avgiftsplikt ble innført fra 1. januar 2013 gjennom en forskriftsendring, forteller Soppeland.
Shell mener at de betalte for mye i avgifter fra 1. september 2011 og frem til 31. desember 2012.
«Staten vil bli sittende igjen på en uberettiget berikelse hvis den ikke pålegges å tilbakebetale uhjemlet og uriktig innbetalt avgift», skriver Shells advokat til retten.
Advokat Frode Talmo i Bahr ønsker ikke å kommentere saken, men viser til Shell.
- Les også: Ti grep som gjør dieselforbud unødvendig
- Gir CO2-utslipp
Finansdepartementet er helt uenig i kravet fra Shell. De mener GTL var avgiftspliktig i perioden.
"(...) drivstoffet gir CO2-utslipp samtidig som bruken genererer samfunnsøknomiske kostnader", skriver statens advokat til retten.
Hos Regjeringsadvokaten er de foreløpig ordknappe om saken.
- Siden saken snart skal opp for Oslo tingrett, har denne side ingen ytterligere kommentarer nå, skriver advokat Henrik E. Kolderup hos Regjeringsadvokaten.
Mener dieselkundene betalte
Finansdepartemenet mener også at Shell veltet avgiften over på dieselkundene - ved at denne ble inkludert i pumpeprisen. De mener en tilbakebetaling til oljeselskapet vil gi Shell uberettiget berikelse.
Shell avviser dette og argumenterer med at de fikk en tilsvarende reduksjon i sitt resultat for perioden.
De skriver at pumpeprisen uansett var bestemt ut fra lokale konkurranseforhold.
- 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?
- Mindre lokal forurensing
Oljeselskapet skal føre geofysiker Jan Aske Børresen som vitne. Han har tidligere uttalt seg sterkt kritisk til statens måte å avgiftsbelegge GTL-drivstoff på.
Børresen har hevdet at drivstoffet fører til mindre lokal forurensing.
Staten skal føre NTNU-professor Edd Anders Blekkan som vitne. Han har tidligere vært kritisk til hvorvidt GTL i et livsløpsperspektiv har særlig stor positiv miljøeffekt.
Ikke første GTL-krangel
Det er ikke første gang staten har havnet i retten på grunn av GTL-drivstoff. Gründerne i EcoFuel betalte ikke autodieselavgift og CO2-avgift da de importerte GTL-drivstoffet EcoPar. Tollvesenet krevde så 22 millioner i avgift for drivstoffet fra gründerne.
Gründerne saksøkte staten, og staten tapte saken i to omganger.
Shell viser også til denne avgjørelsen, når de mener at de ikke skulle betale avgifter for den importerte GTLen.
GTL-gründerne i EcoFuel krevde imidlertid etter statens tap 950 millioner kroner i erstatning etter avgiftskranglingen - som de mente lammet selskapet. De tapte erstatningssaken og fikk ingenting.
