Tidligere i år deltok et team på fire studenter fra NTNU i den internasjonale studentkonkurransen «Drillbotics competition» som arrangeres av Society of Petroleum Engineers (SPE), i det som kalles «Drilling Systems Automation Section».
Studentene var Runa Linn Egeland, Astrid Lescoeur, Martin Aagaard Olsen og Mayuran Vasantharajan.
I konkurranse med ni andre team havnet NTNU-studentene på andreplass.
Studentene måtte i forbindelse med konkurransen konstruere og bygge en robotisert boremaskin i miniatyr som kunne programmeres til å bore gjennom en prøvestein helt automatisk.
Se video for resultatet her:
Kun én knapp
Én av studentene, Martin Aagaard Olsen, sier til Teknisk Ukeblad at det var en svært utfordrende prosjektoppgave de valgte seg. De fire studentene kjente hverandre knapt fra før, og kastet seg ut i det sammen etter å ha blitt overbevist av en av veilederne.
– Oppgaven var å bygge en autonom borerigg som skal bore så fort som mulig gjennom en steinblokk. Det stod spesifikt at det kun skulle være én knapp, og det er på-knappen, sier Aagaard Olsen til Teknisk Ukeblad.
Akkurat dette føltes noe fryktinngytende for studentene. Som boreingeniører hadde de lite bakgrunn innen programmering. Og dersom resultatet skulle bli en autonom borerigg, ville programmering være helt essensielt.
– Dette løste vi med en del knoting. Første semester var det mest design. Da leste vi samtidig mye om forskjellige metoder. Riggen skal selv forstå hva slags boreparametere den skal bruke for å bore fortest mulig.
– Det betyr at den også må forstå hva slags stein den borer i, og dermed hvor hardt den skal bore og hvor fort den skal rotere. Vi skal kun trykke play, så skal maskinen tenke selv, sier han.
- Norsk selskap kan spå fremtiden under boring av oljebrønner: Teknologien selges til Kina og USA
Motorer, pumper og slanger
Aagaard Olsen har for øvrig – som de tre andre studentene – levert sin masteroppgave. Der brukte samtlige arbeidet med Drillbotics-oppgaven som underlag.
Ifølge Aagaard Olsen var det andre ting som gjorde denne oppgaven nyttig.
– Vi måtte finne ut hva slags motorer vi skulle ha. Vi trengte én til å heise borestrengen, og én til å rotere borestrengen. Pumper, sirkulasjonsutstyr, slanger og mye forskjellig annet skulle også på plass.
– Det var også mye vi ikke hadde tenkt på. Bestilling av forskjellige små deler, ting som du ikke tenker så mye på som gir tidsforsinkelser. På den måten har vi også fått et godt innblikk i prosjektledelse, time-management og det å få alt til å gå rundt som det skal, sier han.
For øyeblikket jobber han i et «summer internship» hos Statoil på Rotvoll. Sommeren skal han blant annet bruke på å vurdere videre studier innen kybernetikk, eller om det blir rett ut i jobb.
- Det ble sagt at det var umulig å få til: Nå er de nominert til prestisjetung pris
En digital revolusjon
Ifølge professor i petroleumskybernetikk ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Alexey Pavlov, var dette første gang NTNU deltok i konkurransen.
– Flere av konkurrentene hadde flere års erfaring fra konkurransen. NTNUs team var blant de 7 team som gikk til finalerunden, og resultatet må kunne sies å være en fjær i hatten for studentene våre og NTNU, sier Pavlov.
– Vi ser også dette som en bekreftelse på vårt engasjement og forpliktelse til å gi svar på oljeindustriens behov for effektivisering gjennom digitalisering og automatisering, sier han.
Pavlov forteller at vi for øyeblikket er vitne til en digital revolusjon i mange industrier og samfunnet ellers.
– Olje- og gassektoren er ikke noe unntak. Interessen for, og etterspørselen etter, ny teknologi og løsninger for bruk av data og automatisering oppleves nå mye sterkere enn for bare 2-3 år siden. Dette er også godt reflektert i den ferske undersøkelsen foretatt av NTNU blant mer enn 40 oljeselskap og sentrale leverandørbedrifter samt myndighetsorganer – det såkalte BRU21-prosjektet, ifølge Pavlov.
- Muligheter utenfor oljebransjen: Kan norsk oljeteknologi forbedre Italias olivenproduksjon?
Dyp kunnskap, god forståelse
Han mener at det er mer enn bare utvikling av ny teknologi som må til for å møte framtidens utfordringer.
– En vellykket utvikling av ny teknologi er ikke nok. Vi trenger også godt kvalifiserte folk både til utvikling, implementering og bruk av de nye løsningene. Her ser vi at NTNU har en nøkkelrolle og et ansvar for å utdanne ungdommer til relevant kunnskap slik at teknologiene kan tas i bruk på en forsvarlig måte.
– Dette betyr kunnskap som gir dyp kunnskap om, og god forståelse av, teknologienes muligheter og begrensninger når det gjelder digitalisering og automatisering i oljebransjen.
Pavlov sier at NTNU svarer på utfordringene fra industrien og samfunnet og øker derfor innsatsen mot utdannelse og forskning innen det digitale og reguleringstekniske området.
– Vi er også i ferd med å etablere nye multi- disiplinære kurs og forskningsvirksomhet på dette området. Våre studenters innsats og resultat i deltagelsen i «Drillbotics» i år reflekterer vår nye satsing. Oppmuntret av suksessen i år har vi allerede rekruttert et nytt «Drilllbotics team» for neste års konkurranse. Et team som har til hensikt å vinne denne konkurransen i 2018, sier han.
- Norske gründere løste vindmølleproblem: – Det sa bare pang. Det var som å vinne i lotto
