STAVANGER: ONS hadde «changes» som tema i 2014. Da visste man at industrien ville måtte endre seg, men ikke til hva. Oljeprisen lå omtrent på nøyaktig 100 dollar fatet.
Så kom prisfallet. Statsminister Erna Solberg karakteriserte det som «et sjokk» da hun deltok under åpningen av årets ONS. Nå har verdens nest største oljemesse «transition» som tema. Ganske generelt og intetsigende, men ikke desto mindre betegnende for en industri som leter etter en overgang til bedre tider.
Solberg og regjeringen vil legge forholdene til rette med nye arealer i en 24. konsesjonsrunde. Hun vil også åpne for leting i Lofoten og Vesterålen, men vil neppe få gjennomslag for dette uten at Høyre får rent flertall sammen med Frp.
Les også: «Norskehavet ble betraktet som en skuffelse og klassifisert som en gassprovins»
Men jeg la merke til at Erna Solberg i går var mer nøktern i sine uttalelser. Hun sa: «Vi kan love stabile rammebetingelser og med det mener jeg ikke bedre betingelser». Og på spørsmål om olje og gass ville være Norges største næring de neste 50 år, ville hun ikke være mer konkret enn at hun sa «de neste to-tre tiårene».
Gladnyheten
Det kommer alltid nyheter under åpningen av ONS. Statoil var først ute med sin gjennomgang av Johan Sverdrup-prosjektet hvor man gjennom forbedringer på boring og brønnutvikling, samt effektiv prosjektledelse, vil oppnå lønnsomhet med en balansepris på 25 dollar fatet.
Tenk det! For et par år siden snakket Statoil-ledelsen om at man måtte ha en pris på 40 dollar for å få lønnsomhet. Denne «gladnyheten» viser hvor galt det kunne gått om ikke markedet hadde kollapset og utløst krav om forbedringer på alt som har med planlegging og utbygging å gjøre.
Få oljeveteraner har så god kjennskap til oljemarkedets sykliske atferd som Eldar Sætre. Det var bare 534 andre ansatte da han begynte i Statoil. Når sunnmøringen nå snakker som toppsjef, er han helt tydelig i sin tale om at oljebransjen må endre kultur og samarbeide.
- Vi trenger ikke lenger skreddersydde løsninger og 50 ulike gulfarger på subseautstyr, var hans melding til kronprins, statsminister og CEO-kolleger.
Les også: Slik vil Eldar Sætre gjøre Statoil til et supereffektivt og klimavennlig energiselskap
Forbrukermakt
Shell-sjefen Ben Beurden var for øvrig ganske tydelig da han sa at CCS neppe ville få gjennomslag så lenge det er altfor dyrt sammenliknet med veksten i fornybare energikilder. Han sa også at forbrukermakt ville kunne påvirke oljebransjens utvikling i langt større grad enn før.
Mens «Big data» har gjennomsyret flere bransjer i over ti år, kan det virke som dette først nå er et verktøy som oljeindustrien må forholde seg til. Statoil og de andre oljeselskapene har selvfølgelig brukt «big data», men åpenheten om sine data og viljen til å dele data med konkurrerende selskaper har vært en mangelvare.
Ny undersøkelse
I en fersk undersøkelse fra Menon Economics fant man at oljeselskaper på norsk sokkel betaler i snitt mellom 20 og 30 prosent mer enn andre selskaper i olje- og gassnæringen for identiske produkter. Forskjellen forklares med vanvittige krav til spesifikasjon og rapportering. Leverandørene forteller om kostnader knyttet til administrasjon og dokumentasjon ligger flere hundre prosent høyere når de skal levere til oljeselskaper – Statoil ikke spesielt nevnt – enn til andre selskaper i olje- og gassnæringen. Hvis kostnadene med å levere til operatørene ligger mellom 20 og 30 prosent høyere enn til andre selskaper, utgjør bare dette minst 50 milliarder kroner.
Analysen konkluderer med at alle spesifikasjonkravene «ikke nødvendigvis bedrer sikkerheten», snarere tvert imot.
Menon anbefaler oljeselskaper og leverandører om å samarbeide for å redusere kravene, slik man i sin tid gjorde da man utarbeidet den første Norsok-standarden. Og dette dreier seg også om big data, er man villig til å dele data for å samarbeide effektivt på norsk sokkel?
Et tema som «Transition» kan lede mange veier, men ONS-ledelsen har åpenbart ment at bransjens utfordringer i stor grad også handler om ledelse. Jeg har sjelden sett så mange ledere fra ulike bransjer samlet på en oljemesse.
I går holdt Berit Svendsen foredrag om sin visjon som sjef for Telenor Norge. Hennes hovedbudskap var at telekom-bransjen har tatt konsekvensen av å være under konstant «changes» og «transition».
– Internet of things, big data og artificial intelligence kommer til å være de store driverne for all utvikling framover, men vi må akseptere at folk vil ha mobildekning før de ser nytten av big data, sa Svendsen. Hun trakk fram oppdrettindustrien som forbilledlig i sin evne til å digitalisere, slik at praktisk talt hele virksomheten kan fjernstyres.
Formel 1
Svendsen var invitert for å inspirere oljeindustriens ledere til å tenke mer på kundenes behov. Derfor var også racerbilsjåfør, den svenske Formel 1-kjøreren Marcus Ericsson, invitert for å snakke om hvordan bruker data for å forberede seg og skape forbedringer sammen med Saubers ingeniører. Han var for øvrig positiv til å teste ut elektriske løpsbiler.
Thomas Becker, VP i BMW Group, fortalte om hvordan BMWs største suksess nå er den lille elbilen i3. Spesielt stor har suksessen vært i det raskt voksende segmentet av folk som ønsker bildeling.
– Foreløpig er markedet for elbiler myndighetsstyrt, slik vi ser her i Norge, men elbilene har kommet for å bli og vil bli en viktig del av IoT-systemet, slik også selvkjørende biler vil bli, men det er mye som skal på plass før det skjer, sa Becker.
– Spør meg om et år
Den foredragsholderen som samlet flest på sesjonen for «Leading through transition», var Kristian Røkke som nå leder oljeserviceselskapet Akastor. Han la ikke skjul på at det var utfordrende tider og ville ikke postulere heller at han ville lykkes.
– Spør meg om et år, sa han.
Men han snakket som en innfødt amerikaner om sin snuoperasjon på verftet Aker Philadelphia Shipyard der underskuddene var store og hele organisasjonen var demoralisert da han kom inn for å overta. Han redegjorde for tre nøkkelfaktorer til suksess: Situasjonen må inn i en kontekst, man må tørre å utfordre organisasjonen med fakta selv om de er brutale og man må få «baksnakkingen» opp på veggen.
Utenfor Clarion Hotel Energy møtte jeg Arthur Buchardt som er mer kjent for å investere i bygg enn olje. Så jeg måtte spørre ham om hva han gjorde der?
– Jeg eier dette stedet.
– Jeg trodde det var Petter Stordalen som eide det?
– Nei, han leier, jeg eier, men om ti år er DGS større enn dette ONS.
– DGS, hva er det?
– Det grønne skiftet. 12. september kommer Gro Harlem Brundtland og en rekke andre kjente personer til Prøysenhuset i Ringsaker for å snakke om DGS. Da skal jeg også snakke litt om mitt nyeste prosjekt, verdens høyeste trehus på 24 etasjer i Brumunddal. Der skal vi bygge et nullenergi-hus med svømmehall, hotell og leiligheter.
Et eksempel på "transition" i praksis.