Regjeringen la onsdag denne uken frem sin hydrogenstrategi, under Norsk Hydrogenforums (NHF) digitale Hydrogenkonferanse.
Reaksjonene har i ettertid i stor grad vært preget av skuffelse. Norsk hydrogenbilforening, Hybil, er heller ikke begeistret. De mener at personbilsektoren mangler i strategien.
Hybil er interesseorganisasjonen for hydrogenbileiere, og jobber for å fremme bruken av hydrogenbiler i Norge. For å få flere hydrogenbiler på veien trengs infrastruktur. Etter eksplosjonen på Uno-X' hydrogenstasjon på Kjørbo har de få fyllestasjonene som finnes stort sett vært stengt. Unntaket er en stasjon driftet av Hynion i Bærum.
Det står stille i Norge
Hybil viser til en omfattende utbygging av fyllestasjoner for hydrogenbiler i Europa, samtidig som det står nærmest stille her hjemme.
Uten infrastruktur blir det ingen hydrogenbiler. Mens elbiler kan lades hjemme, må hydrogen kjøpes fra pumpe slik som bensin og diesel.
De mener at strategien som er lagt frem stort sett bare er en beskrivelse av de virkemidlene som eksisterer i dag. Disse har ikke bidratt vesentlig til å utvikle markedet for hydrogenbiler.
De fyllestasjonene som er bygget i Norge har fått bidrag fra Enova. Hybil mener at regjeringen må gi et tydelig mandat til Enova, og få på plass midler som kan gi en rask og helhetlig infrastruktur som gjør hydrogenbiler til et praktisk alternativ.
Ser ikke lyst ut
Hybil opplever at situasjonen i dag ikke ser lys ut for utbygging av fylleinfrastruktur for personbiler på hydrogen. Foreningens leder, Jan Erik Torp, sier at det ikke ser ut til at Uno X er interessert i å ta opp igjen bygging av fyllestasjoner. Da må andre aktører komme inn, men han mener at Norge har for dårlige insentiver til å gjøre dette attraktivt.
Han viser til at aktører som for eksempel Shell bygger infrastruktur i Tyskland, og at vi i Norge henger etter Europa på å bygge stasjoner. For utbyggerne er det en kost/nytte-analyse. Om rammevilkårene er gode nok, så dukker utbyggerne opp. Det gjør de ikke i dag.
– Om hydrogenbiler brer om seg i Europa, og prisene går ned, vil det ikke da gå av seg selv i Norge?
– Jo, det vil det, men det vil ta tid. Vi jobber for våre medlemmer, og tenker at vi bør ligge i forkant. Man kan si det samme om annen teknologi – at vi kan la noen andre ta regningen, men den holdningen har vi ikke på andre områder, og den bør vi ikke ha her, sier Torp.
Bileiere fortjener en avklaring
Han sier at de som har kjøpt hydrogenbil til nå fortjener å få en avklaring. De har kjøpt bilene fordi det politisk har blitt lagt opp til fordeler, og det har vært gitt politiske løfter om at hydrogen er noe som skal satses på.
– Folk har trodd på løftene, og har kjøpt biler. Om det ikke skal satses på hydrogenbiler så får man heller betale ut dem som har kjøpt bilene, og si at vi skal avvikle dette, mener Torp.
.png){kind=logo}
I så fall bør regjeringen også ta konsekvensene av dette, og kjøpe ut bilene fra dem som har valgt å satse på hydrogenbiler her i landet, mener han.
Torp beskriver regjeringens hydrogenstrategi som «en oppsummering av status quo, uten verken visjon eller strategi som gjenspeiler nevneverdig satsing på hydrogenbiler som et reelt nullutslippsalternativ».
– En strategi er ikke et bevilgende dokument, men en ambisjon. Men vi hadde håpet og trodd at strategien skulle være mye mer konkret. Det ville gitt gode føringer for videre satsing, sier han.
Salget har stoppet opp
Det siste året har det blitt registrert én ny hydrogen-personbil i Norge, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Dette er en Toyota Mirai registrert i slutten av april i år.
I hele 2019 ble det registrert 29 nye biler, 22 Hyundai-modeller, og resten fra Toyota. Alle disse ble registrert i første halvår. Eksplosjonen på Kjørbo 10. juni 2019 satte en effektiv stopper for salget av biler, ettersom i praksis alle hydrogenstasjoner ble stengt etter dette.
I fjor høst ble imidlertid én ny hydrogenstasjon åpnet, på Høvik i Bærum. Denne bygges av norske Hynion. Foreløpig er dette den eneste offentlig tilgjengelige ladestasjonen i Norge.
– Myndighetene er fraværende
Administrerende direktør i Hynion, Ulf Hafseld, mener at sentrale myndigheter er ikke-tilstedeværende på hydrogeninfrastruktur.
– De er ikke på ballen i det hele tatt. Hynions stasjon på Høvik er den eneste offentlige stasjonen i Norge i dag. Den måtte vi klare å få i gang og drifte med privat kapital, dog med noe bistand fra fylkeskommunen, sier Hafseld.
Han sier det er frustrerende at det ikke er gode offentlige tilskuddsordninger til utbygging. Det må det offentlige bidra med. Ikke bare for å etablere stasjoner, men også i form av driftstilskudd i en oppstartsperiode hvor etterspørselen er begrenset
– Vi bør få på plass 25 fyllestasjoner i Norge. Da får mange mulighet til å bruke hydrogenbiler. Det er ikke en stor utgift for staten, men et rimelig og nødvendig tiltak, mener han.
Hafseld sier det koster omtrent 10–15 millioner å etablere en stasjon, og at dette ikke er summer som knekker statskassen. Det koster omtrent det samme å etablere en hurtigladeplass målt per bil den betjener, anslår han.
– En av verdens dårligste støtteordninger
– Enova har en av de dårligste støtteordningene i verden. De har 40 prosent etableringsstøtte, men ingen driftsstøtte. Oppbyggingen av det første embryoet av et hydrogenstasjonsnettverk er svært krevende. Derfor må myndighetenes bidrag i denne fasen være bedre tilpasset oppgaven, og det må gis høyere grad av investeringsstøtte og i tillegg driftstilskudd de første to-tre årene. Slik gjør de blant annet i California og Japan for å komme i gang. Det er vanskelig å gjøre for private aktører alene. Sentrale myndigheter kunne gitt dette et løft ved å gi de første stasjonene en bedre ordning for å komme i gang, sier han.
Det vil gjøre videre utbygging enklere, og myndighetene trenger deretter ikke bidra økonomisk i like stor grad. Han viser til starthjelpen elbiler har fått, og mener det blir feil å behandle hydrogen- og elbilinfrastruktur likt.
Nå håper han at hydrogenstrategien følges opp av en handlingsplan, og et Enova-program for å bygge de 25 første stasjonene.
– De som vil og kan blir med. Da er vi i gang, sier han.
Og selv om hydrogen ikke nødvendigvis blir like stort som elbil i Norge, så mener Hafseld hydrogenbilen kanskje vil være et naturlig valg for 20 prosent, hvilket utgjør mer enn en halv million biler
– Noen sier elbil er helt supert, mens andre sier det er noe herk. Vi skal være såpass edruelige at vi kan si at vi trenger begge deler. Mange kan få god nytte av en hydrogenbil. La oss få frem begge deler, sier Hafseld.
Trenger å få i gang salget
Torp i Hybil mener at vi på kort sikt bør få i gang noen stasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim. Hvis det ikke kommer på plass noen infrastruktur på relativt kort sikt, blir det vanskelig å være hydrogenbileier i Norge.
– Vi hydrogenbileiere har samlet investert rundt 50 millioner kroner i grønn, fremtidsrettet teknologi. Det er oppsiktsvekkende at private aktører skal sitte igjen med skjegget i postkassa etter å ha lyttet til tydelige løfter fra politikere og utbyggere. Det er ingen som tar ansvar når dette faller bort, sier han.
– Regjeringen skal ikke bestemme hva slags bil du kjøper
Vi spør klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om hva regjeringen tenker om Hybil-lederens ønske om en avklaring på hvorvidt det skal satses på hydrogen i personbilsektoren i Norge.
– Jeg mener at det ikke er regjeringen som skal bestemme hvilken type bil du eller jeg velger å kjøpe. Det må være opp til den enkelte å velge løsningen som passer dem best. Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslipp fra transportsektoren innen 2030 sammenliknet med 2005. Målet er at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Målet inkluderer hydrogenbiler, og står fast, sier Rotevatn.
.jpg)
Han sier Enova er det viktigste virkemiddelet i den tidlige fasen der det er behov for offentlig støtte til infrastruktur for alternative drivstoff.
– Enova har gitt støttetilsagn til ni hydrogenfyllestasjoner. Selv om Enova gir støtte, er det opp til aktørene å beslutte om de vil sette opp fyllestasjoner. Et viktig kriterium for å få støtte er at de skal driftes i tre år, sier han.
Vi spør hvordan klima- og miljødepartementet stiller seg til oppfordringen fra Hybil om å gi et tydelig signal dersom det ikke skal satses på hydrogen, og hvordan de eventuelt stiller seg til forslaget om å kjøpe ut bilene som er solgt i Norge.
– Kjøps- og bruksfordeler er de samme for hydrogenbiler som for elbil, og det er ikke myndighetenes rolle å bestemme hvilken løsning som er best. I dag har hydrogenbilene sterk konkurranse fra elbiler i Norge på markedet for nullutslippsbiler, men det blir som sagt gitt støtte blant annet til hydrogenfyllestasjoner.
Forstår hydrogenbil-eierne
– At det i dag kun er én offentlig tilgjengelig hydrogenstasjon i Norge viser vel med all tydelighet at ordningene som eksisterer ikke fungerer godt nok?
– Ved utgangen av 2019 var det registrert 149 hydrogenbiler og én lett varebil i Norge. Jeg forstår at eierne er opptatt av tilgjengelighet og antall fyllestasjoner. Det offentlige har stort sett støttet alle hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dagens situasjon henger også sammen med eksplosjonen på hydrogenfyllestasjonen på Kjørbo i Bærum i fjor. Det er Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap som er forvaltningsmyndighet når det gjelder sikker håndtering av brannfarlige gasser som hydrogen. Dersom stasjonene er ansett som sikre, er det opp til operatøren selv å bestemme om de vil drifte stasjonene videre eller ikke, svarer Rotevatn.
Når det gjelder Hafselds konkrete forslag om 25 fyllestasjoner for å få i gang hydrogensatsingen i Norge, viser Rotevatn igjen til Enova.
– Enova kan gi opptil 40 prosent støtte og har gitt støttetilsagn til ni hydrogenstasjoner. Også Hynions forløper, Hyop, har fått støtte til etablering av fyllestasjon. Enova betaler ut støtten etterskuddsvis. Dersom prosjektet ikke er fullført, blir det ikke utbetalt penger. For prosjekter som har fått støtte, er det et krav om minimum tre års drift. Støtten som tildeles må være innenfor rammene av statsstøtteregelverket, svarer ministeren.
