NTNU
Professor Martin Ystenes har gjentatte ganger det siste halve året gått hardt ut i mediene for å rakke ned på dagens sivilingeniørstudenters lave faglige nivå, slik han også gjør i TU nr. 09/02. Skylden plasserer han uten videre argumentasjon hos studentene selv og hos den norske grunnskolen. Tanken har tydeligvis ikke streifet ham at det også kan ha noe med foreleserne og undervisningssystemet ved gamle NTH å gjøre - at verden utenfor denne institusjonen kanskje har forandret seg på de 25 årene det er siden han selv var student her? Denne ansvarsfraskrivelsen og framkastingen av ubegrunnede påstander kan rett og slett ikke få stå uimotsagt.
Kule studenter og lavkonjunktur
Jeg vil begynne med å referere fra Ystenes innlegg: "Og hvorfor ser det ut til at arbeidsmarkedet bare blir dårligere og dårligere jo kulere vi blir?" "...sivilingeniørene i kjemi etter hvert har kommet høyt opp på listen over kandidater som ikke får ønsket jobb. (...) Før fikk man i det minste jobb som lærer, byråkrat eller selger, men også disse kildene virker tørrere enn før."
Først av alt: Hva er forbindelsen mellom studenters gjennomsnittskarakter og konjunktursvingningene i arbeidsmarkedet? Siden Ystenes ikke begrunner disse påstandene videre, må vi jo gå ut fra at det er en sammenheng mellom studentenes dårlige resultater og det dårlige arbeidsmarkedet. Vi må altså tro at markedet ikke vil ha kjemistudentene. Men siden vi vel er nødt til å gå ut fra at markedet vil ha arbeidskraft, og siden naturlig lavkonjunktur tydeligvis ikke inngår i Ystenes' forklaringsmodell, må vi anta at de fleste kjemiingeniører som har fått innpass på arbeidsmarkedet må sitte på minst en to-tre fulltidsstillinger hver. Og dette må jo være ingeniører som ble utdannet omtrent på Ystenes' tid - kandidatene de siste årene er jo blitt så faglig dårlige at ingen vil ha dem.
Et annet spørsmål: Hvilken relevans har egentlig en students resultater i uorganisk kjemi for en karriere som selger eller byråkrat? Dette er et spørsmål i alle fall ikke jeg har svaret på, men en forklaring fra Ystenes ville vært på sin plass, siden det heller ikke her ser ut til å være snakk om lavkonjunktur.
Samfunnet i utvikling
En sivilingeniør i dag har ikke lenger bare behov for ren faglig kunnskap. En bedrift skal ikke lenger bare produsere en vare, den er nødt til å forholde seg til samfunnsutvikling, miljø og globalisering på en langt mer aktiv måte enn tidligere. Dette gjør at fag som NTNU heldigvis har vært så fornuftige å ta inn som pensum, som blant annet examen philosophicum og eksperter i team, ikke bare er relevante, men faktisk svært viktige for at vi skal få sivilingeniører som er i stand til å tenke litt lenger enn nesa og sitt eget snevre fagfelt rekker. Dette er vel også fag som er langt mer relevante for byråkrater og selgere enn uorganisk kjemi? Det eneste som ser ut til ikke å ha forandret seg, er undervisningsmetodene og pensum hos en del av professorene ved gamle NTH.
Med den nye, femårige studieplanen som trådte i kraft fra og med høsten 1997 ble sivilingeniørstudiet utvidet med ett semester - altså fire fag etter den nye måten å bygge opp fagkretsen på. Så vidt jeg kan telle meg fram til - og jeg har et snitt i mine fire matematikkfag pluss statistikk på 2,2, noe selv Ystenes forhåpentligvis må mene er anstendig - er disse fagene ex.phil. 1 og 2 pluss eksperter i team. Dette får jeg til å bli tre - 3 - fag. Hva er det siste? Teknologiledelse har visstnok erstattet det tidligere samfunn og bedrift, slik at dette faget ikke "tar" noe av det ekstra semesteret. Mine telleferdigheter gir da plass til ett ekstra ingeniørfag.
Jeg håper Ystenes fortsatt vil engasjere seg i sivilingeniørstudentenes framtid, men at han vil begrunne påstandene sine litt bedre enn han hittil har gjort. Hvis ikke blir jeg kanskje nødt til å begynne å sprøytvarsle påstandene hans.
Sigrun Haugen,
diplomstudent teknisk fysikk, NTNU
