Ulf Andenæs skriver i A-posten 26.02 en kommentar om professoren som ble avskjediget fra Universitetet. (Nedkvitne )
«I praksis har professorer vært uavsettelige. Deres stillingsvern har vært en forutsetning for forskningens frihet. Hvis de skal frykte for jobben, særlig de av dem som går på tvers, oppstår fare for konformitet. Det er drepende for et vitenskapelig miljø, framholder Henning Jakhelln, som selv er professor i arbeidsrett.»
Dette høres jo bra ut, men det gjelder dessverre ikke for all forskning. For eksempel har en norsk regjering opprettet Cicero, senter for klimaforskning. Cicero har som oppgave å bevise at utslipp av CO 2 og andre klimagasser fører til menneskeskapt global oppvarming. Hvilken frihet har disse forskere? Hvordan blir arbeidssituasjonen for disse når det viser seg at den globale temperaturen er på vei ned? Må de lyve for ikke å miste jobben sin? Hvordan skal vi da kunne stole på de rapporter som de legger fram? Er det derfor miljøforskere later som de ikke kjenner til den gjennomsnittlige globale temperatur, og hvordan denne utvikler seg ?
Arne Plassen
Ingeniør
