Elektrisk oppvarming er ikke et særnorsk fenomen. Panelovner produseres i en rekke land i Europa.
Bare i Frankrike er markedet på mellom 1,8 og 2 millioner ovner i året. I Europa bruker man den oppvarmingskilden som er best egnet for formålet, og det varierer fra land til land. Med norsk bosetningsmønster og boligmasse samt fleksibel vannkraft er det samfunnsøkonomisk riktig å bruke mye elvarme.
Vi kan, som Bernson påpeker, bedre kraftbalansen ved å bruke mer gass. Dessverre mangler kostnadene med dette fullstendig i Bernsons kronikk. Bernson skriver selv at vi bruker elektrisitet fordi den er billig. Men når noe er billig, selv med mer enn sin andel av miljøkostnadene, hvorfor da velge noe annet?
Bernson hevder at debatten i for stor grad handler om hvordan man kan lage mer strøm. Selv synes jeg dessverre debatten i vel så stor grad handler om hvordan man for enhver pris kan få brukt noe annet enn strøm. Jeg ønsker meg en debatt om hvor mye energi vi egentlig trenger, og hva som da er den mest rasjonelle måten å produsere og få frem denne energien på.
Det er bare med et høyt varmebehov at man kan forsvare investeringer i energibærere som bare kan brukes til varme. Fremtidens bedre isolerte bygg og mer gratis "spillvarme" fra tekniske apparater gjør at behovet for tilført varme reduseres. I England og Tyskland, hvor man går inn for lavenergibygg, ser man en økende bruk av elektriske varmeovner.
Det er lett å være enig i at naturgass gjerne kan få en større plass i norsk energiforsyning. Men den plassen må gassen gjøre seg fortjent til - i real konkurranse med andre energibærere. Naturgassen har sine fortrinn og må finne sine nisjer.
Når det gjelder mahogni, så hiver jeg gjerne en kubbe i peisen - om den kan produseres av en rekke kilder, er 100 prosent miljøvennlig i seg selv og samtidig totalt sett er billigere enn alternativene.
Thor André Berg
Strategianalytiker i BKK AS og styremedlem i Norsk Elvarmeforening
