Norge har satt som mål at 70 prosent av avfallet i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene og avfallsmengdene fra bransjen, og samtidig spare uttak av naturressurser.
For å oppnå målene er flere tiltak allerede iverksatt gjennom endringer i byggteknisk forskrift. Blant annet stilles det nå krav om å kartlegge mulighetene for ombruk når bygg skal rives. I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Vi har også fått på plass økonomiske støtteordninger og veiledninger for mer bærekraftige anskaffelser i det offentlige.
Men hva synes de som går i bresjen for ombruk i bransjen? Vil tiltakene føre til mer ombruk, og er det nok? Det ville forskerne i prosjektet Reuse of Building materials – a user perspective (Rebus) finne ut av.
Intervjuet ombruksentusiaster
Forskerne intervjuet ansatte i rådgiverfirmaer, produksjonsfirmaer og kommuner, som alle deltar i et nettverk for ombruk av byggematerialer. De er dermed godt over middels opptatt av ombruk, de er godt oppdatert på hvordan lovendringer og støtteordninger virker, og de ser hvilke barrierer som hindrer mer ombruk.
Forskerne spurte dem derfor om hvordan de opplever vilkårene for ombruk i Norge og hvordan entrepriseformer, lovendringer, veiledninger og økonomiske støtteordninger påvirker graden av ombruk.
Svarene viste at de som ble intervjuet, ser utfordringene ganske likt. De er fornøyd med de endringene som er gjort i lovverk og støtteordninger, men mener at myndighetene burde gå enda lengre i å støtte og kreve faktisk ombruk, ikke bare støtte «byråkratiet» rundt, som kartleggingsrapporter og mulighetsstudier. Flere påpeker at ombruk av byggevarer i dag er dyrt, siden det ofte krever flere arbeidstimer enn å bygge med nye materialer.
– Vi håper at både byggesektoren og myndighetene lytter til det de sier, for disse ønsker virkelig å gå foran for å gjøre det enklere å ombruke byggematerialer, sier Åshild Lappegard Hauge, professor i miljøpsykologi ved Universitetet i Oslo.
Brukte materialer må inn i byggevarehusene
Ønsker du å bygge med brukte materialer, er det ikke så lett å vite hvem som har akkurat de materialene du trenger. For å gjøre tilgangen enklere, foreslår deltakerne i studien at de som selger nye byggevarer, også kan selge brukte.
Deltakerne ønsker seg i tillegg en felles digital portal for ombruksvarer, på tvers av de ulike nettsidene og tilbyderne som finnes i dag. En slik portal bør også inneholde rapporter fra ombrukskartlegging og en database over donorbygg og mulige lagringssteder.
Når brukte materialer blir mer tilgjengelige, vil behovet for dokumentasjon og vedlikehold av brukte byggeprodukter øke. Da er et godt system for dokumentasjon av egenskaper helt nødvendig,
– Vi har allerede et godt system for dokumentasjon av nye byggevarer. Med noen tilpasninger kan det også brukes for brukte produkter. Blant annet er det behov for å utvikle ikke destruktive prøvings- og evalueringsmetoder for å sortere brukbare ombruksvarer fra de som ikke lengre er brukbare, sier Thale Plesser i Sintef.
Deltakerne er fornøyd med at byggevareforskriften (DOK) nå slår fast at den som kjøper, ikke den som selger, har ansvar for å dokumentere kvaliteten på brukte byggevarer.
Færre nye byggevarer vil også gi mer lagringsplass for brukte byggevarer, og det trengs. Logistikk og lagring er en av de store utfordringene knyttet til ombruk.
– I dag må man være litt idealistisk for å satse på ombruk av byggevarer, sier Plesser.
Heldigvis finnes det ildsjeler som går foran. På Økern i Oslo finnes det en ombrukssentral, et marked for brukte byggevarer i tillegg til restmaterialer fra byggeplasser.
– Mange kommuner er også fremoverlent, de har satt i gang flere initiativer for ombruk. I tillegg ser vi at noen lokale aktører innenfor mindre nisjer satser på ombruk, sier Plesser.
Bygget får en digital kopi som skal oppdateres automatisk i hele levetiden
Ombruk må belønnes
Men Plesser tror det fortsatt er en stund til vi får se ombruk i virkelig stor skala.
– Det vil kreve en omstrukturering av hele byggenæringen. For at det skal skje, må vi først se at de som nå går foran, lykkes – og at det går an å leve av ombruk. Nå krever det mye innsats og entusiasme, sier hun.
Derfor må ombruk fremmes, ikke bare med regelverk, men med ulike typer insentiver. Deltakerne i undersøkelsen foreslår for eksempel raskere og rimeligere byggesaksbehandling for dem som velger å bygge med brukte materialer.
Noen deltakere stiller spørsmål ved hvorfor styresmaktene regner med at det å ha høye miljøambisjoner, på sikt vil bli billigere. For det er oftest dyrere å gå for høye miljøambisjoner, og ombruk koster i mange tilfeller mer enn nye byggematerialer.
De foreslår at støttebeløp kan være basert på differansen mellom utgifter til nye materialer og utgifter som knyttes til ombruksvarer.
– Vi når ikke målene om ikke hele bransjen bidrar. En omlegging krever kompetanse, ressurser, motivasjon og minst tillit til at de andre er med på å dra lasset. Det nytter ikke bare å tro at næringen skal endre seg selv uten insentiver og krav utenfra, sier Plesser.
Vil ha mer samarbeid
Noe annet som gikk igjen i svarene, er at deltakerne ønsker mer samarbeid mellom bestillere og utførere for å få til mer ombruk. Samspillsentrepriser, eller elementer av samspillsentreprise, gir et godt grunnlag for ombruk i byggeprosjekter, mener de som ble intervjuet.
– Dialogkonferanser i forkant av bestillinger kan være en måte å få til bedre samarbeid på, men dette var et ukjent grep for mange av deltakerne, sier Hauge.
Etterlyser enda strengere krav
Krav om ombrukskarlegging ved riving av bygg ble innført 1. juni i år. Vel og bra, mener deltakerne i undersøkelsen, men ombruksrapportene bør også publiseres og gjøres søkbare på nett, så andre kan se hvilke materialer som blir tilgjengelige.
Videre ønsker de at myndighetene stiller krav til faktisk ombruk, ikke bare kartlegging. Et av intervjuobjektene sier det slik:
«Rent konkret synes jeg for eksempel at det å si at vi ikke har ansvar for materialgjenvinningsgraden, og at det må gjenvinningsbransjen utelukkende ha ansvar for, det er en ansvarsfraskrivelse.»
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Byggenæringens svar på Fretex
