Passasjerene som i dag, fredag 16. august, reiser mellom Sandefjord og Strømstad får en stille og rolig reise. I hvert fall ut og inn til Sandefjord. Store batteripakker ladet av norsk vannkraft gjør reisen mer miljøvennlig.
Ulstein verft har jobbet alt remmer og tøy kunne holde for å levere den 160 meter lange bil- og passasjerfergen Color Hybrid til sommersesongen. Det holdt nesten.
Alle tester for å dokumentere at skipet tilfredsstiller IMO og Sjøfartsdirektoratets sikkerhetskrav tok to ekstra uker. Det var mer enn Ulstein og Color Line hadde i sine tidsskjemaer.
Men alle testene var tilfredsstillende og skipet med plass til 2.000 passasjer og 500 biler er trygt å seile med, bekrefter Sjøfartsdirektoratet.
Omfattende prosedyre
– Testene gikk fint. Ikke noe å utsette. Prosedyrene for å gå gjennom alle punktene og sjekke dem av er rett og slett tidkrevende. Det var ingenting å bemerke på det tekniske, sier senioringeniør Eirik Johan Landa, som var prosjektleder for Sjøfartsdirektoratet.
Overfarten Sandefjord-Strømstad er på 38 nautiske mil og går på 2,5 timer. Normal hastighet er 17 knop.
Batteripakkene på totalt 4,7 MWh lades med et 11,5 kV høyspent landstrømanlegg i Sandefjord.
Fulladet fra fornybar vannkraft, skal de holde til manøvrering fra kai i Sandefjord, og 30 minutters seilas forbi Kvernberget ytterst i fjorden. Og det samme ved returen.
Kjent teknologi
For Sjøfartsdirektoratet innebærer ikke hybridteknologien noe nytt og utfordrende.
– Det har blitt mange hybride skipsinstallasjoner. Det er kjent teknologi. Det som tar tid, er å gå gjennom alle prosedyrer for å vise at skipet tilfredsstiller IMO-kravene i henhold til SOLAS og «Safe return to port» (SRTP), sier Landa.
Passasjerskip og ferger med en lengde over 120 meter er innbefattet av Solas regelverk med SRTP. Det betyr redundans, dobbelt opp av nødvendige fasiliteter, kapasiteter og utstyr, deriblant ventilasjon og sanitæranlegg og redningsutstyr.
Skipet skal kunne klare seg trygt til nærmeste havn i en forhåndsinnstilt tid, avhengig av skipets operasjonelle krav.
Knapp tid
Assisterende prosjektleder Ronny Dimmen ved Ulstein Verft vedgår at det var et tøft prosjekt rent tidsmessig.
.png){kind=logo}
.jpg)
Kontrakten ble inngått i februar 2017. Skroget ble påbegynt ved Crist-verftet i Polen i april 2018. I oktober begynte slepet til Ulsteinvik. Tidlig i november kom skroget fram og ble buksert inn i tørrdokka.
Da TU besøkte verftet i februar i år, var 700 mennesker i arbeid samtidig. Nå i ettertid sier Dimmen at det var utfordrende.
– Det var litt mer arbeid, mer omfattende og mer komplisert enn vi først antok. Det ble også noen endringer underveis.
For et verft som er vant til å bygge offshore og vindserviceskip, var overgangen til passasjerskip – selv uten lugarer – en utfordring. Riktignok er det kabinplass for et mannskap på 90 om bord.
Ekstra tid
Når vi ber Dimmen trekke fram det han er mest fornøyd med, er det godt samarbeid med Color Line og innsatsen til alle ansatte. Han var mest misfornøyd med at tesprogrammet var mer tidkrevende.
– Uten den ekstra tida, hadde vi levert en til to uker tidligere.
Nyvinninger
Skipet er utstyrt med et varmegjenvinningssystem der eksosvarme og annen overskuddsvarme lagres i to store «termostanker», en på hver side.
Vannet skal brukes til ventilasjonsvarme og vanlig varmtvann.
Termostankene er også en del av ballastvannsystemet. Et fintfølende sensorsystem vil hele tiden sørge for at skipet er i balanse etter hvert som tunge vogntog og biler ruller om bord.
Vannet må pumpes mellom tankene. Det skal holde opptil 90 grader og lagres med et lite undertrykk, det vil si 0,8 bar. Leverandørvalget falt på tyske Allweiler.
Justere inn driftsprofil
Color Line opplyste før sommeren at første ordinære tur ville bli i slutten av juli. Rederiet fikk ikke overlevert skipet før 1. august. Etter det har mannskapet gjort seg kjent med fartøyet og drillet rutiner.
Selv etter at skipet kommer i ordinær drift, er det en del arbeid som gjenstår.
.jpg)
– Det vil være en innkjøringsperiode en god tid framover for å finne mest mulig optimalt driftsmønster. Både Ulstein og Siemens har folk om bord fortsatt, sier Dimmen.
Batteriene til Color Hybrid er produsert av Siemens i deres batterifabrikk i Trondheim. De to batterirommene, en på hver side av skroget, består av fire kabinettskap i hvert rom, kabler og kjølevannssystemer. Totalt veier batteriene cirka 65 tonn.
Siemens har også levert elektrosystemer, trafo til landstrøm, tavler og elmotorer.
.jpg)
Drypper på klokkeren
Ulstein og Color Line er stolte av ringvirkningene. Rundt 70 prosent av utstyret om bord er fra norske leverandører.
Sagt på en annen måte: 18 av de 25 største leverandørene er norske. Blant dem er Brunvoll i Molde og Brunvoll Volda som leverer framdriftspropeller, gir, ror og thrustere.
