På oppdrag fra utenriksminister Jonas Gahr Støre har tidligere Statoilsjef Arve Johnsen utarbeidet en 65 siders rapport om Barents 2020.
650 millioner årlig
Johnsen foreslår en rekke tiltak, både av utenrikspolitisk og av teknologisk karakter. Men for å få gjennomført alle tiltakene som forslås, må regjeringen bevilge 650 millioner kroner årlig fra og med 2008.
Selve rapporten bygger på tre grunnpilarer – sikre miljøet i nord, sanntids overvåking av havene i nord, samt utvikle ny petroleumsteknologi egnet for arktiske strøk.
Planer og avtaler
Utgangspunktet er planen for en enhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten som ble lagt frem i vår.
I tillegg kommer avtalen om samarbeid på energisektoren mellom Norge og Russland som ble underskrevet i juni 2005, den såkalte Bondevik - Putin erklæringen. Her vektlegges hvor viktig det er å samarbeide på energisektoren i nord.
Pomorsonen
Som et første skritt i retning av utvidet samarbeid foreslår Johnsen at det opprettes en industriell og økonomisk samarbeidssone, Pomorsonen, som går på tvers av grensen mellom Norge og Russland.
Avgrensingen for området er mellom Kirkenes og Petsjenga. Planen er at i denne sonen skal den landbaserte infrastrukturen og logistikk-kjedene som er nødvendige for utbyggingene i Barentshavet, etableres.
Viktig posisjonering
I tillegg mener Johnsen at sonen kan inneholde anlegg for prosessering av olje og gass som ilandføres.
I rapporten skriver han at sonen kan bli et viktig politisk verktøy for å posisjonere Norge i forhold til russiske og andre utenlandske aktører, samt at det vil intensivere samarbeidet mellom Norge og Russland.
Bellona bekymret
Rapporten har møtt stor motstand i miljøbevegelsen fordi den har lagt særlig vekt på samarbeid for å utvikle ny teknologi for arktiske områder, både over og under isen, slik at det kan drives oljevirksomhet.
- I den nye rapporten ”Barents 2020” fra Utenriksdepartementet er forvaltningsplanen knapt synlig og Miljøverndepartementet er satt på sidelinja. Vi er redde for at dette er en kamp som hva som skal ligge til grunn for framtida til nordområdene. Skal det bare handle om petroleum?, spør en forbauset Unni Berge i Bellonas oljegruppe.
Vil skjerme
Hun legger til:
- Vi synes også at det er underlig at rapporten foreslår mest mulig oljeutvinning på russisk side, selv i isfylte områder. Regjeringens politikk i Norge er jo at slike sårbare og verdifulle områder skal skjermes mot petroleumsvirksomhet. Mener Utenriksdepartementet at det russiske havmiljøet tåler mer enn det norske?
Teknologi og forvaltning
Både Gahr Støre og Johnsen fremhever at Norge ikke styrer russisk oljeutvinning.
Rapporten legger til grunn at et omfattende teknologisamarbeid vil bidra til å utvikle en teknologi og forvaltning som er så miljøsikker som mulig. Det er allerede i dag en stor oljevirksomhet i russisk arktisk område, som på Yamal og videre inn i Karahavet. Petroleumproduksjonen fra disse områdene vil bli utvidet slik at det er viktig å opprettholde høye miljøstandarder.
Store mengder petroleum
Flere eksperter mener at disse områdene inneholder like store mengder petroleum som Kuwait og Irak.
Oljevirksomheten i området er allerede etablert, men både grunt farvann og is begrenser oljeproduksjonen. Ny teknologi fra blant annet Aker Kværner Pusnes og Aker Arctic kan imidlertid øke utbyggingstempoet i de nærmeste årene.
