BERGEN: Om morgenen 27. januar ble trykket satt på og gass begynte igjen å strømme gjennom røret fra Kvitebjørn til Kollsnes.
Da hadde produksjonen på plattformen vært nedstengt i nesten et halvt år. Hver dag mistet StatoilHydro og de andre lisensinnehaverne en produksjon på 180 000 fat oljeekvivalenter.
Igjen kunne Visund, som også er knyttet til røret, begynne å eksportere gass, etter at gassen i mellomtiden hadde blitt reinjisert.
– Selv et selskap som StatoilHydro merket dette, sier produksjonsdirektør Ronny Larsen.
Les også:
Pionerprosjekt
Da produksjonen startet igjen, hadde StatoilHydros medarbeidere gjennomført et pionerarbeid på sokkelen. Kvitebjørn-røret er på 30 tommer og er i trykklasse inntil 210 bar.
Det innebærer at det er stort og ikke minst tungt og at det kreves stort utstyr for å gjennomføre oppgaven på 200 meters dyp.
Etter at Kvitebjørn hadde vært nedstengt som følge av planlagt vedlikehold, avdekket en inspeksjon av røret i begynnelsen av 2008 en lekkasje fra et skadested på røret som var oppdaget i januar 2007.
Umiddelbart ble produksjonen stanset og røret gjort trykkløst og tømt for gass. Dette i seg selv var en operasjon som tok tre dager.
Skaffe utstyr
Lekkasjen medførte at planlagt reparasjonsarbeid ble framskyndet. Prosjektleder Erling Gjertveit og hans medarbeidere måtte skaffe utstyr, skip og folk til å kunne reparere et rørbrudd som lå rundt 10 kilometer fra Kvitebjørn-plattformen.
Til alt hell hadde StatoilHydro leid inn det nybygde konstruksjonsfartøyet Island Constructor fra Island Offshore.
Skipet skulle opprinnelig drive med lett brønnintervensjon, men utstyret fra FMC som skulle om bord var forsinket. Dermed kunne skipet som hadde kraftige løfteanordninger, både i form av kraner, en moon-pool og boretårn, brukes til oppgaven.
Dykkerløst
Selve oppgaven som skulle løses var å kutte røret, fjerne et betong- og asfaltbelegg, slipe ned en langsgående sveis på røret og deretter sette inn et nytt rørstykke, 25 meter langt, koble rørendene sammen og forsegle det hele.
Samtidig skulle røret legges tilbake på plass. Det hele skulle gjennomføres uten bruk av dykkere.
Selve tettingen skulle gjøres ved å bruke såkalt Morgrip-koblinger. Dette er en muffe som tres på utsiden av rørene. Når begge rørendene er på plass inne i røret, settes det hele under trykk.
Inne i Morgrip-muffen ligger det kulelagerkuler. Når Morgrip aktiveres, settes under trykk, trenger de inn i selve metallet og klarer dermed å holde røret på plass.
– Et viktig element er å ha god kontakt rørende mot rørende. Derfor må kuttene være svært nøyaktig utført. Gjennom prosjektet erfarte vi at kuttene måtte gjøres med 0,5 grader toleranse. Mellom rørene har vi lagt en grafittpakning som sørger for å holde det tett, forteller Gjertveit.
Tørrtrening
For å sikre at metoden var riktig ble det gjennomført et omfattende kvalifiseringsarbeid på Kårstø på land for å sikre seg at Morgrip-muffene virket som de skulle.
– Vi lærte mye av dette. Alle disse testene ble gjennomført av de samme mannskapene som skulle gjennomføre reparasjonsarbeidet ute på feltet. Det viste seg meget nyttig. Vi unngikk feil i de mest kritiske fasene, forteller Gjertveit.
VIDEO: Animasjonen viser hvordan oppgaven ble løst. Først ble rørendene kuttet, deretter settes Morgrip på og rørendene koples sammen.
