– Sjømatindustrien er kanskje markedstilpasset, men den er ikke forbrukermarkedstilpasset nok, utfordrer konserndirektør Egil Olsvik i Gilde Norsk Kjøtt. På konferansen Havet og oss – det marine eventyret i Oslo nylig, utfordret han sjømatindustrien til å lære av kjøttbransjen.
Tusen biter
På 1970-tallet leverte kjøttbransjen stort sett et fåtall produkter av typen en halv gris og storfe bakpart, pluss enkelte hermetikkprodukter. Husmoras erobring av arbeidsmarkedet og inntoget av lavpriskjeder uten ferskvaredisk satte varesortimentet på prøve: Kjøttbransjen ble tvunget gjennom et omfattende industrielt skift for å vinne ferskvaren tilbake. Stikkordene er merkevarebygging, forbrukerorientert produktutvikling og kvalitetsgaranti. – Ikke minst har vi sett et teknologisk skift. Fra å dele grisen i to, til å levere tusen stykker, sier Olsvik.
– Forbrukerorienteringen i kjøttbransjen har dratt opp nordmenns kjøttforbruk. I dag spiser hver av oss seks-syv kilo mer kjøtt enn i 1992–1993. Sammen med økt kyllinginntak, har dette gått utover fisken, sier Olsvik.
Nye merkevarer
På få år har Gilde Norsk Kjøtt gått over fra å levere storfe bakpart til pizza og piroger og eksempelvis 50 millioner pakker pølser, 30 millioner skåler biff og 50 millioner pakker pålegg. Nye merkevarer, som Fjordland og Brimi, er etablert.
Gilde-direktøren fremholder at teknologien er i stor grad felles for kjøtt- og sjømatindustrien. Som grunnlag for nyutvikling må sjømatbransjen bli mer forbrukerorientert, for eksempel i forhold til neste generasjons måltider – den såkalte cross over-trenden.
Så smått begynt
– Det er bare å sette i gang. Sjømatindustrien må komme seg opp av frysedisken. Vi kan gjøre det samme på fisk som vi har gjort på kjøtt, fastslår Olsvik.
Merkevarebyggingen er helt fundamental, mener kjøtt-direktøren. – Men forbrukeratferd må læres. Produsentene må lære opp forbrukerne for å ta markedsandeler. Sjømatindustrien har så smått begynt – med for eksempel å lære folk å grille laks.
