– Regjeringens forslag til ny lakseskatt har ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter, framholder Salmar i pressemeldingen der det framgår at selskapet har sendt permitteringsvarsel til 851 ansatte ved anleggene på Frøya og Senja.
For 155 av dem er det naturlige svingninger og lavere slaktevolum i vintermånedene ved slakteriet på InnovaMar på Frøya som begrunner permitteringsvarselet. For de resterende nesten 700 ansatte som er videreforedlingen ved de to anleggene, er permitteringsvarslene tilsynelatende framtvunget av det omstridte skatteforslaget som ble lagt fram i høst.
– Det er ganske enkelt ingen lenger som er villig til å inngå fastpriskontrakter, skriver Salmar, som hevder den nye grunnrenteskatten vil tredoble beskatningen av produksjon av laks i Norge hvis den blir vedtatt slik den er foreslått.
I forrige uke sendte oppdrettsselskapet Lerøy ut permitteringsvarsel til 339 ansatte innen bearbeiding av fisk i Norge, mens Romsdal Processing varslet mulig permittering av 94 ansatte og innleide. Begge begrunner varslene med forslaget om skatteskjerpelser.
– I en situasjon hvor man ikke får inngått fastpriskontrakter for bearbeiding, er det heller ikke mulig å drive foredling, sier konsernsjef Frode Arntsen i Salmar.
Tillitsvalgt: – Makkverk
Hovedtillitsvalgt Hans Stølan i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) er ikke nådig når han omtaler forslaget til E24 , som han kaller «et makkverk av et venstrehåndsarbeid som truer tusenvis av arbeidsplasser».
Litauen: Lastefly har styrtet i bolig
– Det er ikke uvanlig for oss å ha permitteringer, men de har vanligvis mindre omfang og varer ikke så lenge som det som er varslet nå. Vi i næringen som kjenner dette på kroppen og har skoene på, vet at dette ikke er et narrespill, sier Stølan.
I desember i fjor permitterte Salmar alene 600 ansatte som følge av naturlige sesongvariasjoner, ifølge IntraFish.
– Vi er ikke ukjent med permitteringer i vintermånedene, men det omfanget vi ser nå, både i antall og lengde, er ikke vanlig. Tvert om, langtidskontraktene sikrer jo de ansatte arbeid også i perioder med mindre slakting, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN til nettstedet.
Den foreslåtte grunnrenteskatten for havbruksnæringen gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret og er satt til 40 prosent. Den skal gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner årlig i skatteinntekter. Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn skal sikre at kun de største aktørene må betale.
Den blir innført neste år og gir derfor ikke inntekter før i 2024.
Åpen for justering
Selv om finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har uttalt seg kategorisk negativt til å droppe forslaget om å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen, har han åpnet for justeringer. Utformingen av skatten kommer som en egen proposisjon i Stortinget til våren og kommer ikke til å være gjenstand for forhandlinger i forbindelse med budsjettprosessen nå i høst.
– De store oppdrettsselskapene kan bare legge bort tanken om at de kan slippe unna grunnrenteskatt. Uansett hvor mye lobbypenger de bruker i Oslo, så kommer dette til å skje, sa han til NTB før månedsskiftet.
Salmar-sjefen peker blant annet på at den nye skatten skal beregnes på «spotpris» på helfisk, noe han mener kan komme til å avvike vesentlig fra «faktisk realisert salgspris på en variert produkt- og kontraktsportefølje».
– Dette får særlig negative utslag for videreforedling som ordinært er basert på fastpriskontrakter, ikke spotpris, poengterer han.
NHO-sjef Ole Erik Almlid ber regjeringen utsette innføringen av forslaget og gjennomføre en skikkelig konsekvensutredning før det sendes til Stortinget.
– Dette er alvor. I løpet av den siste uken har over 1300 ansatte i havbruksnæringen fått permitteringsvarsel. Det er en blytung beskjed bare noen uker før jul. Vi snakker om vanlige folks arbeidsplasser og livsgrunnlaget for mange kystsamfunn, sier han til NTB.
Musk og Putin snakket sammen – Musk snudde om Ukraina
