- Ja, jeg er gravid, sa hun. Nå så han på henne, og skvatt til av blikket hennes. Konsulent Kari så på ham med dels avsky, dels overlegenhet. Hun hadde et helt annet blikk enn sist de møttes.
- Jeg har møtt en annen, sa hun.
Han hadde sett det med egne øyne, men det var noe annet å høre henne si det rett ut. Kabintrykket i ham falt betydelig, og han ønsket at oksygenmasker skulle falle ned til ham.
Turbulensen gjorde det vanskelig å snakke.
- Du synes ikke du burde vært voksen nok til å fortelle meg det før jeg tilfeldigvis fant det ut selv?
- Det er ikke mitt problem, sa hun bare.
- Du trenger hjelp. Først bestiller vi feriehus i Danmark sammen. Dagen etter ser jeg deg kysse en annen mann, sa han.
- Det var du som bestilte feriehuset, sa hun rolig.
- Det er blank løgn. Vi bestilte det sammen, og det vet du like godt som meg.
- Det var ditt initiativ. Jeg jattet bare med. Men det spiller ingen rolle hvem som bestilte det. Jeg blir uansett ikke med dit, sa hun, fortsatt svært rolig.
Hun la til:
- Du og jeg er historie.
Han hadde bestemt seg for å forsøke å opptre verdig og ikke be henne om å ombestemme seg. Hennes kulde gjorde det enklere for ham.
- Det er egentlig en lettelse. Jeg kan ikke ha noe å gjøre med en så kald og kynisk person som deg. Jeg kjenner en god psykolog du bør oppsøke, sa han.
- Det er du som er faren til barnet, sa hun.
