- Av Christian Sæther By og Thomas Ramberg, studenter ved bygg og miljø, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Det debatteres heftig rundt temaet passivhus og om hvorvidt vi bør satse på slike løsninger i fremtiden. Myndighetene vil at strømforbruket til oppvarming av eneboliger skal reduseres. I Norge i dag er det få av oss som er villig til å redusere strømforbruket i form av å redusere levestandard, dermed må vi søke andre løsninger. Det som nevnes oftest i slike sammenhenger er installering av pelletsovner, varmepumper og lignende. Etterisolering av bygninger, på en slik måte at u-verdier, kuldebroer og tetthet oppgraderes til dagens krav, er det lite snakk om. Gjennom vår bacheloroppgave har vi sett på effekten av etterisolering, hvilke løsninger som er effektiv og effekten av disse.
Utgangspunket for vår studie var en typisk ”versting” på 80-tallet, nemlig Block 180 levert av Block Watne. Denne hustypen kan sies å være representativ for eneboliger bygd på denne tiden med 150 cm mineralull i vegg, 20 cm i tak og 5 cm i gulv på grunn. Kjellerveggen består av 25 cm lettklinker med 5 cm mineralull på innsiden. Block 180 med sine 255 BRA har et oppvarmingsbehov på 217,2 kWh/m2
Gjennom samtaler med Moelven Iso3 AS har vi kommet med et forslag til ny utgave av Iso3-stender. Denne stenderen er 100 mm tykk og består av 2 sjikt, treverk og polyuretanskum. Gjennom vanlig utforing på vegg med denne stenderen vil man redusere gjennomgående treverk i veggen og dermed få ned kuldebroverdien. Iso3-stenderen monteres direkte på eksisterende vindsperre. Veggen isoleres med vanlig mineralull og tettes med asfaltplate med rullprodukt utenpå, type Isola soft vindsperre. Vi har også sett på Rockwools nye Flexvegg, denne monteres utenpå eksisterende vindsperre på vegg.
Taket fôres også opp 100 mm med samme Iso3-stender fra Moelven. Taket tettes med vindsperre alà Isola pro super undertak.
Kjellerveggen isoleres på utsiden med 100 EPS isolasjon, denne u-verdien tilfredsstiller ikke kravet i Passivhusstandarden. Gulv på grunn fôres opp med tilfarere hvor det legges 50 mm Rockwool Ekstrem. Vi har også sett på bruk av nye isolasjonsmaterialer som aerogel og vakumpaneler til å redusere u-verdien til gulv på grunn.
Løsningen med Rockwool Ekstrem kommer ikke under passivkravene, men kan sies å være den mest hensiktsmessige løsningen når man tenker pris kontra gevinst, og når man må tenke på takhøyden.
Løsningen med bruk av Iso3-stender på vegg og tak tilfredsstiller kravene fastsatt i passivhusstandarden (NS3700) for U-verdi, disse ble på henholdsvis 0,15 W/m2K for vegg og 0,13 W/m2K for tak. Ved bruk av Rockwool Flexvegg fikk vi en U-verdi på 0,14 W/m2K. Vi har valgt å bruke den første løsningen på vegg, altså ved bruk av Iso3-stender. Dette skyldes primært at Rockwool Flex-vegg ikke er godt nok tilpasset slike prosjekt. Slik som vi ser det, passer denne løsningen bedre til store fasader uten for mye detaljer. Iso3 varianten bygger på eksisterende kunnskap og arbeidsmetoder. Det vil derfor være rimelig å anta at Iso3-løsningen er mindre tidkrevende dermed mer kostnadseffektiv.
U-verdien for kjellerveggen og gulv på grunn kommer over Passivhuskravet, men samlet sett kommer vi på en normalisert kuldebroverdi på 0,027W/m2K, når alle tiltakene er gjort. Kravet i NS3700 for normalisert kuldebroverdi er på 0,03W/m2K. Oppvarmingsbehovet etter alle tiltakene er gjort ligger på 141,8 kWh/m2, noe som er en reduksjon på 35 %. Disse tallene har ikke tatt hensyn til balansert ventilasjon og varmepumpe.
Kostnaden for disse tiltakene kommer på en samlet sum på kr 960 000 for Block 180, hvilket tilsier drøyt 3750 kr/BRA. Denne summen er regnet ut via byggassistenten 9,7 og det er tatt med bytte av vinduer, dører, ny bordkledning, og nytt tak, samt. tiltakene som er beskrevet. Innvendig er det ikke gjort noe som helst bortsett fra nye fôringer og lister. Lønnsomheten i et slikt prosjekt kan diskuteres, det avhenger helt av hvilke faktorer man tar med. Isolert sett vil dette ikke være en lønnsom investering med dagens strømpris på 0,8 øre/kWh. Man kan imidlertid søke Enova om støtte til slike oppgraderingstiltak. Som privatperson kan man ikke gjøre dette selv, men man kan få enten arkitekt eller utførende entreprenør til å gjøre det. For en slik enebolig kan man få støtte opp til 700kr/BRA og maks 40 % av den totale summen. I tillegg kommer økningen av eneboligens verdi etter oppgraderingen. Dette har vi ingen bakgrunn for å si noe om.
Skal det være lønnsomt å gjennomføre slike passive tiltak for å få redusert energibehovet må myndighetene inn på banen i større grad enn de er nå. Det gis i dag ingen belønning for bidrag til redusering av energibehovet. En løsning kunne her vært fritak av moms for slike investeringer. Enova har en strategisk retning som sier at all nybygging og omfattende renovering skal skje etter passivhusstandarden innen 2020. Skal de komme i mål med sin visjon må det være lønnsomt å gjennomføre slike tiltak beskrevet ovenfor, noe det ikke er i dag.
