Yme-prosjektet begynner å ligne en skandale på norsk sokkel, etter at plattformen er evakuert av sikkerhetsgrunner og kostnadene er nærmere 200 prosent over opprinnelig plan.
Operatør Talisman og plattformeier SBM forbereder nå arbeidet med å sette inn strakstiltak for å unngå at Yme kan bli totalskadd i høststorm i en vinterstorm.
Les også: Se hvordan Yme-plattformen svaier
Som Teknisk Ukeblad har skrevet tidligere er det sprekker i betongen som skal feste plattformbena til lagertanken på havbunnen. Dette gjør at bena svinger på en annen måte enn plattformdesignet var tiltenkt, og man frykter at den i verste fall kan kollapse.
Les alt om Yme på vår temaside.
9 milliarder i sprekk
I tillegg har Yme-prosjektet blitt 9,2 milliarder kroner dyrere enn opprinnelig plan i 2007.
Prosjektet var i utgangspunktet ment å koste 4,7 milliarder kroner, men er i neste års statsbudsjett anslått til å koste 14,1 milliarder.
Les også: Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder
Majoriteten av overskridelsene bæres av den norske stat, fordi skattesystemet åpner for at selskapene skriver at 78 prosent av kostnader i forbindelse med offshorevirksomhet.
Nå har opposisjonen sett seg lei av problemene, og Kristelig Folkeparti (KrF) og Høyre stiller spørsmål ved hvordan skandaleprosjektet håndteres i Stortinget.
Les også:
Frykter at Yme kollapser før vinteren
– Vanvittig stor sak
I et brev til Olje- og energidepartementet stiller Kjell Ingolf Ropstad, KrF, spørsmål om hva statsråden gjør for å sikre Yme-plattformen.
– Jeg ber statsråden orientere Stortinget om hva som er årsaken til de store kostnadsoverskridelsene ved prosjektet, og om statsråden kan sikre at nye overskridelser ikke oppstår, skriver Ropstad i brevet.
Til Teknisk Ukeblad utdyper han:
– Dette er en vanvittig stor sak som har fått utrolig lite oppmerksomhet. Jeg savner mer informasjon, og stiller derfor disse spørsmålene. Jeg lurer blant annet på om statsråden kan sikre at det ikke kommer nye overskridelser, sier Ropstad.
.png){kind=logo}
Les også: – Yme er ikke 'friskmeldt'
Hvem bærer kostnadene?
Han lurer også på hva en eventuell kollaps av plattformen vil kunne medføre av tap av materielle verdier, så vel som miljømessige.
– Hvis plattformen kondemneres, hvem skal eventuelt bære kostnadene? I tilfelle det er staten, skal de da stå for 78 prosent av kostnadene? spør Ropstad.
Også energipolitisk talskvinne i Høyre, Siri Meling, stiller spørsmål til statsråden om Yme.
– Har denne saken gitt noen læringseffekt i forhold til å kunne forbedre kontrollen med kostnadsutvikling i prosjekter, i så fall hvilke?, skriver Meling.
Yme i særklasse
Hun sier til Teknisk Ukeblad at hun blir forundret dersom man ikke trekker lærdom av prosjektet.
– Overskridelser skjer fra tid til annen, også til dels store. Men Yme er i en særklasse. For å trekke lærdom av dette, må de gå inn i saken. Vi er avhengig av at de gjør det, og at de kan presentere forbedringspunkter for fremtiden, og hvordan en legger frem arbeidet med PUD og kvalitet i prosjektet, sier Meling.
– Har Yme blitt håndtert på en god måte av regjeringen?
– Jeg synes det har fått lov til å gå veldig langt. Dette har pågått i lang tid, og kostnadene har eskalert. Selv om det er bedt om en ny PUD (plan for utbygging og drift), har dette fått pågått alt for lenge uten at det tilsynelatende er tatt grep fra myndighetenes side, sier Meling.
Les også: Krever Yme-svar fra Borten Moe
Ingen svar
Ropstad i KrF har fortsatt ikke fått svar på sine spørsmål, som er datert 23. oktober 2012.
– Det gjør at jeg tenker mitt. Det er i departementets interesse at Stortinget er godt kjent med saken. Dette er et i høyeste grad et budsjettspørsmål, som er langt over opprinnelige anslåtte kostnader. Når operaen ble bygget, ble det ramaskrik i forbindelse med overskridelsene. At det ikke snakkes mer om Yme skjønner jeg ikke, dette er svært alvorlig, sier Ropstad.
Les også:
Kritisk til oljeknøttenes kompetanse
