Det hele startet da et 40-talls aktører innenfor bygg- og anleggsbransjen satte seg sammen for i fellesskap å lage tiltak som kunne være med på å bedre rekrutteringen av sivilingeniører til bransjen. Dette skjedde for fem år siden, da som en fortsettelse av Barok-prosjektet.
Situasjonen for bygg- og anleggsfagene på NTNU var slett ikke lystelige på slutten av 90-tallet. Søkningen til linjene var dårlig fordi fagområdet ikke var særlig populært hos de vordende studenter. Lav konkurranse om studieplassene ga heller ikke det nivå på studentene som universitetet skulle ønske.
Bærer gode frukter
For å koordinere det viktige arbeidet, har vegvesenmannen Karl Melbye vært engasjert etter at han sluttet som vegsjef i Møre og Romsdal. Prosjektet kjøper 30 prosent av hans arbeidstid fra Statens vegvesen, og sammen med en styret gjennomføres det årlig et høyt aktivitetsnivå. Melbye er svært godt fornøyd med at det felles løftet som bedrifter og organisasjonen innen bygg- og anlegg har tatt, nå begynner å bære gode frukter.
- Vi er godt fornøyd med arbeidet i Næringslivsringen, og hva dette har betydd for rekrutteringen til byggestudiet ved NTNU, forteller Karl Melbye. - Sist høst ble det tatt opp 199 nye studenter ved byggfagene ved NTNU, en fordobling i forhold til situasjonen på slutten av 90-tallet. Undersøkelser vi har foretatt i bransjen, viser at dette talle er omtrent det som bransjen årlig vil etterspørre av arbeidskraft med universitetsutdannelse.
Rekruttering og oppfølging
Arbeidet i Næringslivsringen har bestått av mange prosjekter. Noen har rettet seg mot barn i grunnskolen for å tenne interesse for byggfagene, mens andre tiltak har vært rettet mot ungdom like før studievalg skal gjøres, forteller Melbye. - Vi har deltatt på totalt ti utdanningsmesser, hvor vi har markert oss utradisjonelt, og hvor vi har prøvd å fremstå som tydelige og interessante overfor ungdommen.
- Men vi arbeider også målbevisst med å følge opp de som har begynt byggfagstudiene ved NTNU, blant annet ved å organisere tilbud om sommerjobb, tilby finansiering av bærbare PC’er for studentene og arbeide med andre tiltak som kan være med å gjøre byggstudiet attraktivt.
Også behov for lærerkrefter
- Det er ingen tvil om at Næringslivsringen har gjort en kjempejobb, forteller professor Svein Remseth og studieleder for Bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Han sitter også i styret, og gleder seg stort over at søknadsmengden til byggfagene har økte kraftig de siste årene og at de nå har omlag to søkere pr. studieplass, som også har bidratt til å høyne nivået.
Han forteller at arbeidet framover i større grad vil bli rettet mot innholdet i selve utdannelsen. Under temaet "Et langsiktig byggstudium" har Næringslivsringen bl.a. engasjert Terje Nordahl for å lede et større prosjekt knyttet til spørsmål rundt hva studiet skal innholde på sikt.
- Vi ønsker også at Næringslivsringen kan bidra til å rekruttere lærekrefter både til NTNU og høgskolene som har byggfag. Det vil komme stor utskifting blant lærere og professorer i de kommende årene, og vi står overfor et generasjonsskifte. I den sammenheng er det også naturlig å endre studiet i nye retninger, sier Remseth.
Vegvesenet - tung aktør
Statens vegvesen er tungt inne i Næringslivsringen - som en stor, offentlig arbeidsplass for sivilingeniører. Karl Melbye forteller at etaten alene ordnet sommerjobb for 72 studenter i fjor gjennom ordningen.
- Statens vegvesen er en stor avtager av sivilingeniører, og etaten må selvsagt være opptatt av å sikre egen rekruttering i årene som kommer. Men før kampen om de ferdigutdannede ingeniørene tar til, må bransjen i fellesskap bidra til at vi framstår som interessante for fremtidens studenter. Derfor er Næringslivsringen så viktig, poengterer Melbye.
