Hellandbrua er blant de 523 bruene som Statens Vegvesen nå skal sjekke for kvikkleirefare etter bruulykken på E18 denne uka. Dramatikken under byggingen av nabobrua til den delvis kollapsede Skjeggestadbrua viser hvor lunefulle grunnforholdene er langs E18 i denne delen av Vestfold.
En rekke synkehull forårsaket av kvikkleire forsinket byggearbeidene på Hellandbrua i 1999, viser en spesialrapport Vegvesenet laget etter at brua sto ferdig. Rapporten konkluderer med at det bare var flaks som hindret en alvorlig ulykke.
Les også: Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene
Ligner ulykkesbrua
Hellandbrua ligger fire kilometer sør for Skjeggestadbrua. Det er en kassebru av samme type som ulykkesbrua. Også denne går over en bekkedal med kvikkleirefare. I likhet med den delvis kollapsede brua, to minutters kjøretur lenger nord, er også denne fundamentert med stålkjernepeler.
En av teoriene etter denne ukens brukollaps, er at en grunneier som fylte ut deler av terrenget ned mot bekkedalen under brua utløste skredet ved Skjeggestadbrua. Dette dro med seg brusøylen.
Landbrukssjefen i kommunene Re, Hof og Holmestrand sa til VG at området er preget av kvikkleire, og at alle varsellamper ville kommet på ved en eventuell søknad.
Les også: Slik kan Skjeggestadbrua reddes
12 meter dypt hull
Erfaringsrapporten fra byggingen av Hellandbrua viser at selv profesjonelle aktører, med byggetillatelsene i plettfri orden, kan gjøre potensielt katastrofale valg i kvikkleireområdene i Vestfold.
Under boringen av foringsrørene vinteren 1999 dannet det seg store hull i grunnen. Det første hullet kom i slutten av januar, og var tolv meter dypt. I bunnen var det ytterligere åtte meter med flytende leire, viser rapporten fra Statens Vegvesen.
Entreprenøren Veidekke evakuerte umiddelbart mannskap og maskiner, og det ble ingen fysiske skader på mannskaper eller maskiner.
Les også: Skredet utløste krefter som få bruer kunne tålt
Arbeider gjennom isen
Det ga seg imidlertid ikke med dette. Rundt en måned senere holdt det på å gå galt igjen, da det oppsto et nytt synkehull. Rapporten forteller at hullet ikke var fullt så stort, men at omstendighetene rundt hendelsen var desto mer dramatiske.
En av arbeiderne hadde da gått gjennom en isskorpe som lå over hullet.
«Det fortonet seg antageligvis omtrent som å gå gjennom isen på et vann eller en innsjø. Med hjelp fra arbeidskollegaene kom arbeideren seg opp igjen, og han ble ikke fysisk skadet».
Dramatikken i byggingen av brua tok ikke slutt, selv om entreprenøren gjorde visse tiltak. Direkte etter ny oppstart begynte det å boble kraftig i bakkant av en annen byggegrop, samtidig som massene i graveskråningen ned mot byggegropa begynte å røre på seg. Byggearbeidene ble nok en gang stoppet. Senere på våren oppsto enda et et synkehull som forsinket arbeidene.
Les også: Over 10.000 eneboliger på farlig grunn
Skrekkeksempel
Grunnarbeidene med Hellandbrua er blitt et slags skrekkeksempel på hva som kan gå galt dersom man ikke går varsomt frem i kvikkleireområder. I det geotekniske miljøet blir prosjektet og de mange uhellene ansett som et særdeles uheldig enkelttilfelle.
Erfaringsrapporten kom med en rekke anbefalinger om hva som burde gjøres for å unngå å komme opp i tilsvarende situasjoner med farlige synkehull - blant annet foran byggingen av den tilsvarende Skjeggestadbrua året etter.
I delen «Tips for framtiden» pekes det spesielt på boremetodene, og hvordan dette kan utføres på en trygg måte.
Les også: Her forberedes Norges største samferdselsprosjekt
Ikke varig svekket
En tilsvarende erfaringsrapport er ikke laget for Skjeggestadbrua, og TU har ingen informasjon om at det skal ha skjedd lignende epsioder i byggingen av denne.
Skredet denne uka kan uansett neppe settes i sammenheng med hva slags boremetoder som ble brukt for over 15 år sident. Det er lite sannsynlig at grunnen ved ulykkesbrua skal ha blitt varig svekket som følge av anleggsarbeid så langt tilbake i tid.
– Det ene er selve boremetoden. Det andre er hvor dyktig den som borer er. Hvis det er folk som ikke forstår konsekvensen av uvøren boring, kan det gå veldig galt, sier den erfarne geotekniske eksperten Kjell Karlsrud i Norges geotekniske institutt (NGI).
Les også: Her er de fire alternativene til ny kollektivløsning i Oslo
Boret med luft
De farlige synkehullene ved Hellandbrua skyldtes trolig at det ble boret med trykkluft, da pelene skulle fundamenteres til fjell. Karlsrud mener at boring med luft er svært risikofylt i slike områder.
– Boringen alene fører til at kvikkleiren nærmest borestrengen blir forstyrret eller omrørt. Hvis det i tillegg blåses luft ut i jorda, skaper det enda større omrøring, sier Karlsrud.
Kvikkleire kan også tyte inn i borestrengen og gjøre at den plugger seg. Når lufta ikke kommer seg opp gjennom borehullet kan du få en utblåsning der lufta prøver å finne andre veier opp. Det øker den omrørte sonen og kan skape kratre under bakken som plutselig klapper sammen og gir store synkehull på overflaten slik det ble observert ved Helland bruer. Det er også eksempler på at kvikkleireskred har vært utløst som følge av slik boring.
Les også: Slik vil de bygge bruer som lager strøm
"Begrens Skade"
I det pågående forskningsprosjektet «Begrens Skade» er utvikling av skånsomme boremetoder et viktig tema. Karlsrud mener prosjektet allerede har ført til at bransjen er blitt mer klar over farene og skadene som kan oppstå ved boring for peler i leire, og spesielt kvikkleire.
I tilfellet Hellandbrua kunne det for eksempel ha vært boret med vann.
– Med vann har du bedre kontroll på trykket i bakken. Den massen du borer ut, blir ført opp borehullet med spylevann. Dette er langt bedre enn å bruke luft, sier Karlsrud.
De senere årene er det også utviklet andre boremetoder og borekroner som skal sikre bedre mot uønsket påvirkning på omgivelsene.
Les også:
Blir digital motorvei: Deler av autobahn settes av til førerløse biler
Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny
