Norge kan bli 3,4 grader varmere i gjennomsnitt fram mot 2100, og det er ikke usannsynlig at økningen blir på 4,6 grader.
Det viser en rapport om klimatilpasning i Norge, laget av Norsk Klimasenter for det offentlige utvalget NOU Klimatilpassing.
Forskerne har sett på temperaturen fra 1961-1990 og regnet ut en forventet snittemperatur for 2071-2100.
Største økning i nord
Norsk Klimasenter har basert seg på FNs klimapanel og annen forskning når de har laget denne rapporten, som er den første av to. NOU Klimatilpassing skal forberede Norge på klimaendringer.
– Vi vet nok til å handle, sier fylkesmann Oddvar Flæte, som leder NOU Klimatilpassing, i en pressemelding.
Det er de nordligste delene av landet som vil få størst temperaturøkning. Dette vil ifølge pressemeldingen få konsekvenser for vekstsesongen for planter, behovet for oppvarming, hvor mye det snør, vannføringen i elvene og mengden skadedyr. Blant annet kan høyere temperatur gi gode vekstvilkår for flått.
Vått vær
Det kan bli mindre nedbør om sommeren på Østlandet og Sørlandet, men ellers tror forskerne på våtere vær over hele landet. Årsnedbøren vil trolig øke med 5-30 prosent fram mot 2100.
Det blir 2-3 færre måneder med snøsesong og endret flommønster, spår rapporten.
Kysten mest utsatt
Norsk Klimasenter forventer at havet stiger med ca. 70 cm langs sør- og vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Men forskerne er usikre og mener at havet kan stige 25 cm mer eller 30 mindre enn forventet.
Havets pH-verdi synker også. Klimasenteret forventer at de norske havområdene blir 0,5 pH-enheter surere fram mot 2100, og at organismer som danner kalkskall får problemer. Dette kan gå ut over kaldtvannskorallrev.
