En ny rapport fra SP Fire Research (SPFR) viser at CO-detektorer kan halvere tiden til alarm ved ulmebrann sammenlignet med konvensjonelle optiske røykvarslere.
Tidligere varsling kan gi personer økt sjanse for å rømme, og overleve enn ulmebrann som oppstår nattestid.
Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for byggkvalitet.
Forsker Christian Sesseng ved SPFR forteller at målet med studien var å finne hvilke konsentrasjoner av giftgasser det er ved ulmebrann i et soverom når en røykvarsler i rommet går til alarm.
– I de siste tiår har det vært diskutert hva som bør anbefales av ioniske eller optiske røykvarslere, og man har konkludert med at optiske røykvarslere er bedre egnet enn ioniske, men diskusjonen har liksom stoppet der. Man har ikke kommet lenger enn at man fremdeles bruker teknologi som er flere tiår gammel og har sine åpenbare begrensninger, sier Sesseng til Teknisk Ukeblad.
- Men denne er optisk: Dette er røykvarsleren alle ekspertene anbefaler
Studien
Det ble i studien gjennomført ti forsøk med ulmebrann i soverom møblert med en seng. Brannkilden besto av polyeterskum (madrass) og bomull for å representere typisk inventar (stoppede møbler, madrasser og liknende).
– I taket hadde vi montert flere typer røykvarslere: ni vanlige, optiske røykvarslere og fire kombinasjonsdetektorer med sensorer for deteksjon av CO, optisk lystetthet og temperatur, sier Sesseng.
Det var store forskjeller i tid til alarm mellom de optiske røykvarslerne og kombinasjonsdetektorene med CO-sensor.
Mens de optiske i gjennomsnitt brukte cirka to og en halv time på å registrere røyken, brukte detektorene med CO-sensor cirka tre kvarter. Dette er en forskjell på en time og tre kvarter.
– I to tredjedeler av forsøkene ble CO-konsentrasjonen i rommet så høy før de optiske røykvarslerne gikk til alarm, at det er sannsynlig at en sovende person ikke ville ha våknet av alarmsignalet. Dette kan i verste fall være fatalt, forteller Sesseng.
Regelendring?
I Norge er det i dag krav om at alle hjem skal ha installert røykvarslere. Sesseng tror at når teknologien blir mer tilgjengelig for folk flest, vil man få en regelverksendring som vil kreve detektor med blant annet CO-sensor.
Administrerende direktør i Brannvernforeningen Dagfinn Kalheim synes studien er svært interessant, men er usikker på om denne typen varslere er noe for hjemmebruk.
– Kombinasjonsvarslerne brukt i testen er kostbare profesjonelle varslere som ikke er ment til hjemmebruk. De er mye dyrere enn de optiske varslerne folk flest har i hjemmene sine, og har kortere levetid, sier han.
Kalheim forteller at de vanlige optiske varslerne vi finner på markedet i dag er like gode som mange av CO-testerne til hjemmet i samme segment.
Selv om han ser begrensningene i dagens CO-varslere, synes han det er svært interessant at de i rapporten viser at det er mulig å oppdage brann mye tidligere.
– Ulv-ulv
Sesseng sier mange nok har irritert seg over unødige alarmer på grunn av eksempelvis matos og vanndamp. Det er mulig å redusere de optiske røykvarslernes følsomhet, men ikke uten å gå på bekostning av deteksjonstiden, og motsatt.
– Å redusere antall unødige alarmer mener jeg er viktig. Dels fordi folk skal ha respekt for røykvarsleren, og da kan man ikke benytte en teknologi som til stadighet roper ulv-ulv, sier han.
I studien utførte SPFR kun forsøk med ulmebrann. Det neste skrittet vil være å gjennomføre forsøk med flammebrann og forsøk med støv, vanndamp og matos.
– Når det gjelder flammebrann forventer jeg at forskjellene mellom teknologiene vil bli mindre, men jeg tror det vil vise seg at man kan redusere antall unødige alarmer til et minimum ved å benytte CO-sensor, sier Sesseng.
En studie gjennomført av SP Fire Research viser at det finnes ioniske røykvarslere i 42 prosent av norske hjem, mens tallet for optiske detektorer er 72 prosent. I tillegg viser studien at 13 prosent av boligene har en eller annen form for kombinasjonsdetektor.
– Nordmenn er bevisste
En kartlegging SPFR gjennomførte tidligere i år viste at 98 prosent av alle kartlagte boenheter hadde installert én eller flere røykvarslere. Derimot var ti prosent av alle røykvarslere ikke fungerende (sannsynligvis på grunn av dødt eller manglende batteri).
Om vi legger sammen antall boenheter uten røykvarsler med antall boenheter uten fungerende røykvarsler, kan man si at ca. 250 000 personer bor uten noen form for brannvarsling.
– Mitt inntrykk er at folk generelt har et bevisst forhold til det å ha røykvarsler. Studien vi gjennomførte viste at de som leier bolig var mindre bevisst sitt ansvar med tanke på vedlikehold og batteriskifte i røykvarsleren enn de som eier boligen, sier Sesseng.
